voldtekt

Voldtekt som er utført ved forsett, straffes etter straffeloven § 291 med fengsel inntil 6 år der det ikke foreligger samtykke. Dersom voldtekten er begått ved vold eller truende atferd, mot en person som har gitt uttrykk for ikke å ville det, eller var ute av stand til å motsette seg det, er strafferammen fengsel i 10 år. Hvis voldtekten regnes som grov, er strafferammen fengsel i 21 år.

Etter at straffeloven ble endret i 2025, er det ikke lenger noen «normalstraff» for voldtekt. Ved straffutmålingen skal domstolene foreta en konkret vurdering av straffverdigheten.

Voldtekt straffes også dersom gjerningspersonen har misoppfattet situasjonen, men vært grovt uaktsom. Dette gelder likevel ikke for voldtekt av en person som ikke har samtykket (etter «bare ja betyr ja»-regelen som ble vedtatt i 2025). Etter straffeloven § 294 kan vedkommende straffes med inntil seks års fengsel, men inntil ti år dersom voldtekten regnes som grov.

Voldtekt av barn under 14 år straffes med inntil 10 års fengsel. Ved samleie er strafferammen 15 år. Grov overtredelse kan straffes med inntil 21 års fengsel.

Straffansvaret for forsettlig, fullbyrdet voldtekt foreldes ikke. Dette gjelder likevel ikke for voldtekt som dekkes av «bare ja betyr ja»-regelen. Fullbyrdet voldtekt av barn under 14 år (og seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år) foreldes heller ikke.

Fornærmede i voldtektssaker har rett til fri advokathjelp. Når voldtekten anmeldes, skal politiet gjøre fornærmede kjent med ordningen, og fornærmedes ønske om en spesiell advokat skal følges hvis det er mulig. Den oppnevnte bistandsadvokat skal ivareta fornærmedes interesser i forbindelse med etterforskningen og hovedforhandlingen ved domstolen og har rett til å være til stede under avhørene av fornærmede. Bistandsadvokaten skal også fremme eventuelle erstatningskrav for retten. Høyesterett har fastsatt at et voldtektsoffer normalt skal ha en oppreisningserstatning fra gjerningspersonen på to ganger folketrygdens grunnbeløp. Der vedkommende ikke kan betale dette, vil staten dekke utbetalingen som voldserstatning.

Statistisk sentralbyrås kriminalstatistikk viser at det i alt ble registrert 2174 anmeldelser om voldtekt i 2024. En sentral endring i straffeloven 2005 – og i ny klassifisering av lovbrudd – er at det som tidligere ble betegnet som seksuell omgang med barn under 14 år, nå regnes som voldtekt. I 2024 ble det registrert 706 slike voldtekter av barn under 14 år (inkludert grov voldtekt). Det ble også anmeldt 1468 voldtekter med annen eller uspesifisert alder, som er sammenlignbart med antall anmeldte voldtekter før seksuell omgang med barn under 14 år ble definert som voldtekt. Det totale antallet grove voldtekter var 77.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) publiserte i 2023 et studie om omfanget av voldtekt i Norge på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Studien viser at circa en femtedel av kvinner og en tjuendedel av menn har blitt utsatt for minst én voldtekt i løpet av livet.

I 2025 ble Norge det 19. landet i Europa og det siste i Norden til å innføre en samtykkelov. Loven endret juridisk definisjon av voldtekt fra å måtte innbære vold, trussel om vold, eller fravær av muligheten til samtykke, til voldtekt som seksuell omgang uten uttrykt samtykke.

Norges samtykkelov bygger på en «ja betyr ja»-modell, der man kan dømme seksuell omgang hvor samtykke ikke uttrykkes i ord eller handling som voldtekt. Dermed legges ansvaret for innhenting av samtykke, og bevisbyrden i en eventuell rettssak, på personen som initierer seksuell aktivitet. Strafferammen er fengsel i inntil 6 år. I tillegg inneholder voldtektsbestemmelsen en «nei betyr nei»-modell hvor personen som utsettes for uønsket seksuell kontakt pålegges ansvaret for å si tydelig nok nei. Slik voldtekt straffes med fengsel i inntil 10 år.

Den som er blitt utsatt for voldtekt, kan ta kontakt for profesjonell hjelp ved et krisesenter, overgrepsmottak eller legevakt. Her vil man få kontakt med andre som forstår situasjonen, samt få råd, veiledning og hjelp til å takle situasjonen og føre saken videre. I de større byene fins det egne overgrepsmottak hvor en kan få nødvendig akutt hjelp, medisinsk undersøkelse og behandling. Det er egne rutiner for dette ved mange legevakter også. Den rettsmedisinske undersøkelsen går ut på å sikre spor til bruk for politiet.

• seksuelle overgrep
• seksuallovbrudd

• Anmeldte lovbrudd SSB
• Dixi ressurssenter mot voldtekt