Korketrekker er et redskap laget for å få vinkorker ut av flasker. En vanlig korketrekker består av en skrue, som skrus ned i korken, og en ring eller en arm som støtter mot halsen av glassflasken. Korken trekkes så ut i et samspill mellom ringen eller armen og skruen.
opptrekker og vinåpner
Mot slutten av 1600-tallet dukket de første glassflaskene opp i England. Væsken som ble oppbevart på disse flaskene ble gjerne forseglet med en kork av korkbark fra korkeik som ble presset delvis eller helt ned i flasken.
Til å begynne med ble korkene trukket ut med fingrene. Det var mulig fordi korkene bare ble presset delvis ned i flasken og deler av korken lot seg gripe. Korkene tålte ofte ikke denne håndteringen og hadde en tendens til å brekke i flukt med flaskehalsen. Delvis nedtrykte korker kunne dessuten stå i fare for å falle ut. Da risikerte en å miste den verdifulle væsken en i utgangspunktet ønsket å bevare. Når korkene ikke var mulig å få ut, kunne nødløsningen være å trykke dem ned i flasken. Det er heller ikke ideelt.
Etter hvert ble det derfor utviklet redskaper for å få korker ut av flasker. De tidligste referansene til korketrekkere er fra 1680-tallet. De ble gjerne kalt stålormer (steel worms) og var varianter av redskaper som ble brukt til å rense løpene på geværene (muskettene) som ble brukt på denne tiden.
Det første kjente patentet på en korketrekker er fra 1795. Det ble tilkjent presten Samuel Henshall, men lignende redskaper hadde allerede vært i bruk i flere tiår. Henshalls versjon ligner i stor grad på mange varianter av korketrekkere som brukes i dag. Hans redskap bestod av et tverrgående trehåndtak med en skrue festet vinkelrett under håndstaket. I tillegg var korketrekkeren utstyrt med en stoppring. Denne stoppet øvre del av korketrekkeren mot flaskehalsen i det skruen hadde kommet tilstrekkelig langt ned i korken. Med skruen på plass i korken kunne en trekke i det tverrgående trehåndtaket og korken fulgte med ut.
I dag finnes en rekke varianter av korketrekkere. Idealet for en god korketrekker er at den ikke skader korken mer enn nødvendig. Dårlige korketrekkere river og knuser korken allerede når skruen er på vei ned. Det er også viktig at skruen holder godt fast i korken slik at skruen ikke slipper. Slipper skruen, så rives og ødelegges korken når den trekkes ut. Dette er en fare spesielt når korken er av dårlig kvalitet eller har begynt å vise svakheter på grunn av alder. En risikerer i slike tilfeller at hele eller deler av korken blir sittende fast i flaskehalsen. De færreste ønsker å få kork i vinen. Sist, men ikke minst, så er det vesentlig at korketrekkeren letter jobben til den som skal fjerne korken fra flasken. På en restaurant er det i tillegg ønskelig at åpningen av flasken skjer på en elegant måte, og at korken kan presenteres gjesten så hel som mulig for visuell inspeksjon og vurdering av lukt.
Korketrekkere består vanligvis av en skrue av metall som skrus ned i korken. Denne skruen kan noen ganger minne om en tynn, men grovgjenget treskrue. Moderne korketrekkere har helst en trådskrue formet som en spiral. Spiralen er ofte belagt med et hardt blankt metall eller et belegg med lav friksjon, som for eksempel teflon. De beste korketrekkerne har tynne, sterke og stive trådspiraler, som samtidig er glatte for enkel og smidig innføring i korken.
Selve opptrekksmekanismen kan også variere. I sin enkleste form trekkes skruen rett opp ved hjelp av et håndtak på toppen av skruen. Nyere varianter har ofte en hengslet arm som gir en utveksling som letter opptrekket. Disse ser gjerne ut som en litt lang lommekniv og er sammenleggbare. Dette er varianter som er populær blant vinkelnere (sommelierer), servitører og bartendere. Slike sammenleggbare korketrekkere har gjerne også en kort kniv for å fjerne forseglingen som dekker flaskehalsen. Det er også vanlig at den har en flaskeåpner til å fjerne metallkorker fra for eksempel mineralvann.
Det finnes versjoner av korketrekkere der all opptrekking foregår i en kontinuerlig bevegelse gjennom skruing i samme retning. Dette skjer ved at trådskruen skrus ned i korken. Trådskruen stanser ved hjelp av en stoppring mot toppen av flasken, og så går flaskeåpningen sømløst over til en trekkbevegelse når en fortsetter å skru samme veien. Det ser ut som at korketrekkeren skrus på samme måte i en retning hele veien, mens det i realiteten skjer en funksjonsendring, fra nedskruing til opptrekking, midtveis i operasjonen.
Delen som går ned i flasken finnes også i varianter som består av en rett grov nål som perforerer korken. Den hule nålen er festet til en pumpe eller en beholder med en gasspatron. Dette som gjør det mulig å pumpe luft eller presse kullsyre gjennom den hule nålen og under korken for å tvinge den opp. Dette er en rask og enkel metode, men vil for mange oppleves som et brudd på tradisjonen for åpning av vinflasker. Det vil også kunne oppleves kontroversielt å påføre en eksklusiv vin kullsyre eller luft øverst i flasken under åpning. På gjenstridige korker kan en slik korketrekker i verste fall gjøre at flasken sprekker eller eksploderer.
På gamle flasker med årgangsvin, med korker som har begynt å svekkes eller startet å gå i oppløsning, velger vinkelnere noen ganger å kutte toppen av glassflasken. På denne måten blir hele den delen av flaskehalsen som inneholder korken fjernet i en operasjon. Man unngår dermed å miste korkbiter i vinen. Det finnes spesialiserte stativer med glasskutter til dette formålet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.