close
Image
Cluster i en note for piano av komponisten Henry Cowell.

Cluster er når tre eller flere tilstøtende toner, altså toner som ligger tett inntil hverandre i en skala, klinger samtidig.

Faktaboks

Uttale

klʌstə

Cluster brukes til å skape mange ulike effekter. Et cluster oppleves ikke nødvendigvis som dissonerende (spenningsfylte) klanger, men som en mellomting av klang og støy. Cluster kan for eksempel brukes til å imitere lyder i naturen, danne klangbakgrunner og skape perkussive effekter. Virkningen kan nærme seg bruset fra såkalt hvit støy.

Cluster forbindes særlig med musikk fra det 20. århundre.

Definisjon

Begrepet cluster brukes i noe forskjellige betydninger. Det skjelnes mellom akkorder med tillagte, dissonerende toner og cluster der alle toner innenfor en avgrenset del av en skala klinger samtidig. Fortrinnsvis er tonene i et cluster sekunder (halvtoner eller heltoner). Et cluster kan være basert på den diatoniske skala, den pentatone skala eller den kromatiske skala. Et cluster kan også være bygd på skalaer med kvarttoner. Det kan ha et presist avgrenset omfang, men kan også være mer vilkårlig.

Teknikker

Cluster forbindes fortrinnsvis med tangentinstrumenter som piano eller orgel.

Spesielt store clustere på piano eller orgel utføres gjerne med håndflaten eller albuen, eller ved hjelp av spesialtilpassede redskaper. Statiske cluster på orgel oppnås ved å feste tangentene med lodd eller fyrstikker.

Med andre typer instrumenter kan cluster oppnås ved at et antall instrumentalister eller sangere velger hver sine toner innenfor et avgrenset toneområde.

Notasjon

Standard notasjon av et cluster er en loddrett eller skrå, tykk strek som antyder clusterets omfang. Notasjonen kan også være grafisk, det vil si helt uten tradisjonelle notetegn, men med mange skriftlige anvisninger, som i den ungarske komponisten Györgi Ligetis Volumina, et ikonisk orgelverk fra etterkrigstidens modernisme. Her spiller instrumentets stadig skiftende klangfarger en sentral rolle. Ligetis landsmann Györgi Kurtág (f. 1926) har utviklet et sett av nye symboler for ulike typer cluster.

Historikk

Begrepet, bruken og notasjonen av cluster går tilbake til den amerikanske komponisten og musikkteoretikeren Henry Cowell. I sitt pianostykke The Tides of Manaunaun brukte han cluster for å beskrive tidevannets bevegelser. I analogi med treklangene forstår Cowell cluster ut fra overtonerekken, bare med bruk av de høyereliggende partialtonene.

Den argentinske komponisten Mauricio Kagel utviklet en systematikk for ulike clusters, der grunnformene er

  1. faste clusters
  2. bevegelige clusters
  3. clusters gjennom addisjon
  4. clusters gjennom subtraksjon
  5. flageolettclusters

Sistnevnte oppnås ved å trykke ned og holde tangenter stumt.

Senere har tendensen gått mot å forstå cluster som en udifferensiert klang. Ligeti foreslo å erstatte begrepet cluster med kromatisk kompleks.

En rekke komponister fra det 20. århundre har benyttet clusters i sine verker, blant andre:

Den norske komponisten Egil Hovland bruker clusters i flere av sine orgelverk. Clusters har også vært brukt i eksperimentell jazz (Cecil Taylor) og rock (Jimi Hendrix).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg