close
Image
Dette er et bilde av en annonse fra en rekvisitakatalog fra tidlig 1900-tallet: Firmaet W.H. Hayden & Co. Ltd. tilbyr agastifter til kopibruk. W.H. Hayden & Co. Ltd. eksisterte fra 1829–1908.
Reklame for Agatstift for kopibruk W.H. Hayden & Co. Ltd.
Av .

Agatstift er et skriveredskap som består av en holder som er påmontert en spiss av et hardt materiale. Agatstiften kan minne om en slags fin, mekanisk blyant.

Spissen var ofte laget av agat, en variant av mineralet kvarts, men kunne også bestå av andre harde materialer. Fordelen med agat er at den kan være både spiss og glatt på samme tid. Agatspissen lager ikke selv en strek slik en blyant gjør, men må ha hjelp av karbonpapir for å frembringe en lesbar tekst.

En agatstift ble fra tidlig på 1800-tallet brukt til gjennomslagsskriving med karbonpapir, der det var nødvendig med mer enn én kopi. Datidens vanlige skriveredskaper, som blyant og fjærpenn, var ikke spisse nok og kunne ikke belastes så mye. Agatspissen tålte mer og ga nøyaktige og klare kopier. Mellom lagene av papir ble det brukt karbonpapir (blåpapir/kopipapir).

Teknikk – gjennomslagsskriving

Det første patentet på karbonpapir kom i 1806. Hensikten var å lage kopier av det som ble skrevet, samtidig som man skrev originalteksten. Før karbonpapiret ble oppfunnet, måtte kopier lages ved å skrive flere eksemplarer av samme tekst. Karbonpapiret kunne derimot gi én eller flere kopier ved å legge flere lag med papir og karbonpapir oppå hverandre.

Karbonpapiret fikk også konsekvenser for skriveredskapene. Det nyttet ikke å sette varige avtrykk med en fjærpenn, og det ble behov for et skriveredskap med en hard spiss. Blyanten, som allerede fantes – om enn i begrenset bruk tidlig på 1800-tallet – kunne delvis oppfylle denne funksjonen. Det var likevel praktisk med en hardere og mer stabil spiss. Akkurat når agatstiften til kopiering kom i produksjon, er uklart, men den var tidligere i bruk som redskap blant gullsmeder. Gullsmeder brukte glatte agater med ulike former for å glatte ut gull.

Begrensningen i antall kopier som kan produseres med karbonpapir, ligger i hvor hardt og klart spissen som skriver kan lage avtrykk, hvor tynt papiret er, og hvor hardt underlaget er. Det finnes for eksempel fyllepennsplitter som er ekstra stive (manifold) til dette bruk. En annen løsning er agatstiften, som kan lage klare avtrykk på både treverk og flere lag med papir.

Det første arket kunne være et tynt og relativt gjennomsiktig papir (manifoldpapir). Manifoldpapir ble gjerne omtalt som bankpapir og var vanlig i kopibøker og ordrebøker. Papiret kan minne om matpapir. Ved bruk av dobbeltsidig karbonpapir og manifoldpapir ville også det første arket få en leselig tekst, selv om agatstiften ikke etterlot en synlig strek. Det dobbeltsidige karbonpapiret satte sitt avtrykk speilvendt på det første manifoldpapiret, og siden manifoldpapiret var gjennomsiktig, ble leseretningen riktig når teksten ble lest gjennom arket.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Brandt, Johann R. (1960). Papirhåndboken. Oslo: Norske papirhandleres landsforbund.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg