Storhamar

Her lå i middelalderen Hamar-kaupangen. I 1152 ble Hamar bispesete opprettet, og med det domkirke og bispegård. Etter reformasjonen i 1537 ble biskopens gods inndratt under kronen og bispegården ble lensherreresidens. I 1640 ble gården overdratt til Hannibal Sehested som adelig setegård. I årene 1651–1675 var den igjen kongens eiendom. Deretter har den hatt en rekke private eiere, blant dem generalmajor Erik Anker (1832–1847), sønn av Carsten Tank Anker på Eidsvoll. Omkring 1800 ble gården oppgitt å være på ca. 4000 dekar, hvorav 300 dekar åker og 400 dekar eng, med 14 husmannsplasser, teglverk, kalksteinsbrudd og kalkbrenneri.

Hamar by ble opprettet ved kongelig resolusjon i 1848. Halvparten av den regulerte bygrunnen på 400 dekar ble avstått av Storhamar. Mye av eiendommen ble utstykket i 1850- og 1860-årene, da gården tilhørte et britisk selskap. I 1867 ble gården kjøpt av Ole Rømer Sandberg (1831–1899). Familien Sandberg var eier av gården fram til 1940. I denne perioden var det fortsatt aktiv gårdsdrift på Storhamar. Gjennom 1900-tallet krevde Hamars vekst stadig nye deler av gården utparsellert. I 1940 ble driftsbygningene, selve Domkirkeodden og et større område nordover fra odden overdratt til Hedmarksmuseet, som var i gang med å opprette et friluftsmuseum for Hedmark her. I 1997 overtok museet også hovedbygningen.

Hovedbygningen er oppført i 1940 etter at den tidligere bygningen fra rundt 1860 var ødelagt av brann. Den hadde i sin tur erstattet en enda eldre hovedbygning fra rundt 1720.

Låven var i løpet av 1700- og 1800-tallet blitt utbygd til et mektig trefløyet anlegg, bygd på ruinene av middelalderens bispeborg. Storhamarlåven er ombygd til utstillingslokaler og kontorer for Domkirkeodden museum ved arkitekt Sverre Fehn. Låven, stabburet, potetbua, drengestua og hagen er fredet.

• Hamar
• Domkirkeodden museum
• norsk jordeiendomshistorie

• Les mer om Storhamar på Lokalhistoriewiki.

• Pedersen, Ragnar (2004). Storhamarlåven : en visuell oppdagelsesreise i Sverre Fehns arkitektur. Hamar: Hedmarksmuseet og Domkirkeodden