Giorgio Moroder

I München startet han Musicland Studios, ble fascinert av moogsynthesizeren, begynte å skrive låter med Pete Bellotte og fikk en stor solohit i 1972 med Son Of My Father. De to skrev og produserte i 1975–1980 platene til Donna Summer, inkludert de banebrytende discohitene Love To Love You Baby og I Feel Love. Moroder ga også ut discoplater under navnet Munich Machine (1977-1979).

Som Giorgio fikk han en ny solohit i 1977 med From Here To Eternity.

Moroder fikk Oscarprisen for sin musikk til Midnight Express (1978; med hiten Chase) og som medkomponist av hitene Flashdance (1983) og Take My Breath Away (1986) fra soundtracket til Top Gun.

Han skrev filmmusikken til blant annet American Gigolo, (inkludert Blondies 1980-hit Call Me), Cat People (tittelkuttet ble en stor 1982-hit for David Bowie), Scarface (1983) og Electric Dreams (1984). Sistnevnte avfødte en stor britisk hit, Together in Electric Dreams, som ble kreditert Giorgio Moroder og vokalisten Phil Oakey (The Human League).

Siden 1990-tallet har Giorgio Moroder drevet med datakunst, fotografi, kortfilm, hatt utstillinger verden over og designet en sportsbil. I 2015 gjorde han comeback med albumet Déjà Vu.

• 1969: That's Bubblegum – That's Giorgio
• 1970: Giorgio
• 1972: Son Of My Father
• 1973: Giorgio's Music
• 1975: Einzelgänger
• 1976: Knights In White Satin
• 1977: From Here To Eternity
• 1979: E=MC2
• 1990: To Be Number One (The Giorgio Moroder Project)
• 1992: Forever Dancing
• 2015: Déjà Vu

• 1978: Midnight Express
• 1978: Music From ”Battlestar Galactica”
• 1980: American Gigolo
• 1982: Cat People
• 1983: Scarface
• 1983: D.C. Cab
• 1984: The NeverEnding Story (med Klaus Doldinger)
• 1985: Metropolis
• 1988: Mamba
• 1988: Another Way
• 1990: The NeverEnding Story: The Next Chapter (med Robert Folk)
• 2016: Tron RUN/r (med Randy Shockne)

• musikk

• Giorgio Moroder