close
Store norske leksikon

hjernestammen

Image

Snitt gjennom hjernen som viser innsiden av høyre hjernehalvdel.

Hjerne
Av /Store medisinske leksikon ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Image
Hjernestammen og mellomhjernen. Flere utspring av hjernenerver er markert.
Hjernestammen
Av /Shutterstock.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hjernestammen er den delen av sentralnervesystemet som danner en forbindelse mellom storhjernen, lillehjernen og ryggmargen.

Faktaboks

Etymologi
‘Hjernestammen’ er et uttrykk fra gammel tid, da anatomene syntes at sentralnervesystemet lignet et tre, med trekrone (storhjernen) og stamme.
Også kjent som

truncus cerebri, truncus encephali

Hjernestammen består av (ovenfra og ned):

I noen oversikter over inndelingen er også mellomhjernen (diencephalon) tatt med som en del av hjernestammen.

Hjernestammen inneholder mange ansamlinger av nerveceller, kalt kjerner, som styrer livsviktige funksjoner i kroppen. Blant annet regulerer de pusting, hjertets aktivitet, blodsirkulasjonen og produksjon av hormoner.

Hjernestammen inneholder også kjerner som styrer motorikken og det autonome nervesystemet, og sender nervefibre ut via hjernenervene. Det er den delen av hjernen som utløser beskyttende reflekser som blunking, hoste og lignende. Hjernestammen har også betydning for dannelsen av enzymer og stoffskiftet.

Anatomi

Kjernene ligger karakteristisk i (nesten) samme høyde som deres utgående nervefibre. De motoriske kjernene med utgående (efferente) fibre ligger medialt i hjernestammen, mens de mottagende (afferente) kjernene ligger lateralt og sender sensoriske fibre til storhjernebarken.

I hjernestammen ligger også retikulærsubstansen. Den fremstår som et uregelmessig flettverk av nerveceller. Skillet mellom hvit substans og grå substans vises ikke like tydelig som i storhjernen.

Blodforsyningen til hjernestammen skjer via arteria basilaris og arteria vertebralis.

Skade og sykdom

Skade eller sykdom som rammer hjernestammen kan gi svært alvorlige symptomer. Hvis respirasjonssenteret skades, kan man slutte å puste og dø.

Utvikling

Utviklingsmessig er hjernestammen den eldste delen av hjernen. Den har sitt opphav i det embryonale nevralrøret og utgår fra det ektodermale kimblad.

Hjernestammen dannes av hjerneblærene to og tre i femte embryonaluke. Andre hjerneblære blir til midthjernen, mens tredje hjerneblære utvikler seg til den øvrige del av hjernestammen. De innvoksende nervecellene legger seg i fire rader eller «søyler»: to ventrale rader som danner motonevroner, og to dorsale rader som etter hvert danner synapser med sensoriske afferente forbindelser fra dorsale nerverøtter.

Hjernestammen er, i motsetning til storhjernen, funksjonsdyktig allerede ved fødselen, siden den kontrollerer livsviktige funksjoner som respirasjon og hjerteaktivitet. I løpet av andre til tredje leveår er utviklingen relativt fullstendiggjort og normaliserer koordinasjonsevnen på det alderstrinnet. Utviklingen kan fortsette frem til 25-årsalderen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

skrev Nils Christian Tvedt Karlsen

Det er vel ikke riktig at mellomhjernen er en del av hjernestammen hvis man følger internasjonal definisjon? Hjernestammen defineres oftest som mesencefalon (midthjernen), pons (hjernebroen) og medulla oblongata (forlengede marg) I følge Per Brodahl kan man inkludere diencephalon (mellomhjernen) i den bredeste definisjonen, men jeg skjønner ikke anatomisk eller fysiologisk hvorfor? Kan du utdype? Nils Christian Tvedt Karlsen Lege i spesialisering

svarte Bjørnar Hassel

Hei! Hjernestammen defineres som midthjernen, hjernebroen og den forlengete marg (mesencephalon, pons og medulla oblongata), men viktige anatomer har også inkludert mellomhjernen (diencephalon, det vil først og fremst si thalamus og hypothalamus). I et 4 uker gammelt foster er hjernen anlagt som flere utvidelser av nevralrøret. Den fremste utvidelsen, prosencephalon, blir til storhjernen. Denne utvidelsens fremre del skal bli til hjernebarken og den hvite substansen som ligger under den, samt basalgangliene (nucleus caudatus, putamen og globus pallidus). Den bakre del av prosencephalon skal bli til mellomhjernen. Men allerede ved 6 ukers alder ser man at mellomhjernen (diencephalon) er en egen struktur, atskilt fra resten av prosencephalon. Man kan altså argumentere for at diencephalon utviklingsmessig er atskilt fra storhjernen og dermed bør tilhøre hjernestammen. Men et like rimelig standpunkt er å si at det meste av mellomhjernen (thalamus) er en (visuelt) paret struktur, altså synlig delt i en høyre og en venstre halvdel, akkurat som resten av storhjernen, og at den følgelig bør regnes til storhjernen og ikke til hjernestammen. Funksjonelt sett mottar thalamus (som er den største av mellomhjernestrukturene) impulser både fra ryggmarg og lillehjerne og fra basalgangliene, og den sender impulser videre til hjernebarken. Altså representerer den en interfase mellom hjernestamme og storhjerne. Vennlig hilsen Bjørnar Hassel, fagansvarlig

skrev Frank Nøyseth

Jeg er enig med Nils Christian Tvedt Karlsen i at fremstillingen av hjernestammen ikke burde inkludert mellomhjernen. Faktisk mener SML dette selv (!) når de i artikkelen som omhandler mellomhjernen spesielt skriver: "Mellomhjernen er et område på undersiden av storhjernen. Mellomhjernen er den delen som omfatter thalamus, hypothalamus og hypofysens baklapp, og ligger umiddelbart over hjernestammen"

svarte Selma Evenstad

Hei Frank! Artikkelen forklarer at hjernestammen består av midthjernen, hjernebroen og den forlengede marg, med en kommentar om at mellomhjernen noen ganger regnes til hjernestammen. Jeg skjønner derfor ikke helt hva du ønsker at medisinsk redaktør eller fagansvarlig skal gjøre her. Beste hilsen, Selma

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Nervesystemets anatomi

Image
Per Holck
Professor em. i anatomi, Universitetet i Oslo