Handel
Handel er overføringen av eierskap til varer og tjenester fra en person til en annen, en finansiell transaksjon eller bytte av varer eller tjenester mot hverandre, direkte («naturalhandel») eller mot penger («monetær handel»). Grunnlaget er et marked hvor det presenteres tilbud som kjøperen eventuelt godtar. Den opprinnelige handel foregikk uten penger ved bytte av varer/tjenester, vurdert til å ha samme «verdi». Senere oppstod et system med mynter. Moderne handel skjer direkte ved kontante penger, eller bruk av kredittkort eller anvisning. Handel mellom to parter er «bilateral handel», mens handel mellom flere enn to parter er «multilateral handel».
Handel ble på norrønt kalt kaup (jfr «kjøp»[1]) og var sett ned på i det eldre, ærebaserte samfunnet i Norden. Men så lenge varebyttet foregikk i organiserte, sosiale rammer på en handelsplass, var det akseptert. Slik vokste det frem markedsplasser i Norge der pelsverk og jern fra innlandet kunne byttes mot salt fra kysten.[2]
Handel kan dokumenteres tilbake til steinalderen, både i Europa, Asia, Afrika og mellom øyene i Stillehavet. Spesialisering gjør varer fra noen produsenter mer ettertraktet. Handel eksisterer mellom ulike regioner ut fra hvor varene finnes - jfr rav fra Norden omsatt i bronsealderens Syria[3] - eller kan produseres billigst eller best. Masseproduksjon får produksjonskostnaden for den enkelte varen til å minske, så fortjenesten øker.
«Småhandel» eller «detaljhandel» er salg av varer fra et bestemt sted - kiosk, butikk eller varehus - eller postordre/netthandel. «Porthandel»[4] foregikk nokså uregulert i bakgårder og portrom. Engroshandel er salg av varer til detaljistledd eller forhandlere, til industri, institusjoner og andre profesjonelle forretningsdrivende. «Handel» kan også vise til transaksjoner i finansmarkedet, som børs- og aksjehandel.[5]
Adam Smith mente «tilbøyeligheten til å bytte» (the natural propensity to barter) var en av fire grunnleggende, universelle tilbøyeligheter i mennesket. Han regnet også med en tilbøyelighet til å søke noe bedre (eller likeverdig) framfor noe dårligere i bytte, samt å overholde avtaler som en langsiktig strategi.[6] Disse avveiningene er sentrale for drøftinger av urettferdig og rettferdig handel.
David Ricardo viste at handel var avgjørende for spesialisering, der mennesker eller samfunn har spesialisert seg på produksjon av færre produkter eller tjenester, for så å bytte overskuddet de ikke selv trenger, mot varer og tjenester de ikke selv produserer, jfr romertidens industrivirksomhet langs Otra nord for Kristiansand, med et pottemakeri i Torridal der det i arkeologisk utgravning ble funnet minst 55 000 skår fra leirkar.[7] «Økonomisk globalisering» innebærer en prosess hvor stadig flere blir avhengig av handel over et større område, og hvor spesialisering og varebytte blir globalt og skaper én verdensomspennende, sammenvevd økonomi.
Handelens utvikling
[rediger | rediger kilde]Gavekultur
[rediger | rediger kilde]Et moderne pengesystem oppsto i antikken og var en mynt som representerte en symbolsk verdi, en abstraksjon preget i metall som gull, sølv eller kobber, slik at verdien var både abstrakt og reell. Samfunn uten penger brukte i stedet prinsippene for gaveøkonomi.[8]
I disse samfunnene gis verdifulle gaver og tjenester jevnlig, uten en særskilt overenskomst om direkte eller framtidig belønning (det vil si uten noe formelt quid pro quo).[9] Organiseringen av gaveøkonomi (gavekultur) står i kontrast til naturalhusholdningens uformelle varebytte.[10] Varebytte ble foretrukket framfor gavebytte overfor fremmede eller kommende fiender.[11]
Pengesystem som mellomledd
[rediger | rediger kilde]
Penger utviklet seg som følge av handel, der en først betalte med varer av verdi («råvarepenger») som metall, griser (30 griser er fortsatt gangbar pris for en brud på Papua New Guinea[12]), sjeldne strandskjell, haitenner og ofte kveg. I middelalderens Irak ble brød benyttet som en tidlig form for penger. I Mexico under Montezuma ble kakaobønner benyttet.[13] En «ørtug» var i Danmark en «regningsmynt», dvs. ikke en faktisk, preget mynt, men en omregningsmynt som gjaldt før riksdaler og skilling ble innført på 1500-tallet.[14] Ordet «ørtug» skal komme av erts-tov, «[et som mynt] avhogd metallstykke».[15]
Den mesopotamiske sivilisasjon utviklet en storstilt økonomi basert på varepenger. Babylonerne og bystater rundt utviklet senere de tidligste økonomisystemer, i form av regler for gjeld, juridiske kontrakter og lover som regulerte forretningspraksis og privat eiendom. Penger var ikke bare «noe» som dukket opp, men en nødvendighet for at systemet skulle fungere.[16][17]
Hammurabis lover, den best bevarte lovverk fra oldtiden, ble opprett en gang rundt 1750 f.Kr. i oldtidens Babylon. Det ble opprettet av Hammurabi, den sjette babylonske konge. Det er også funnet enda eldre samlinger med lovtekster, som blant annet en lovtekst i byen Ur fra rundt 2050 f.Kr.[18] Hva disse lovtekstene viser er lovene formaliserte pengenes hensikt og betydning i det sivile samfunn. De fastsatte beløp for rente på gjeld, bøter ble fastlagt for de som «gjorde urett», og kompensasjon i penger for ulike overtredelser av den formaliserte loven.
Sekelen viser til en enhet i oldtiden for vekt og valuta. Den første bruken av begrepet kom fra Mesopotamia fra rundt 3000 f.Kr. og refererte til en særskilt menge av kornsorten bygg som ble relatert til andre verdier i et metrisk system i form av sølv, bronse, kobber og lignende. En bygg/sekel var opprinnelig en valutaenhet og en enhet for vekt. Akkurat som britisk pund opprinnelig var en enhet som benevnte et pund mengde med sølv.
Metall ble tidlig høyt verdsatt som byttevare. Bruk av gull er sporet tilbake til 3000-tallet f.Kr. da oldtidens egyptere benyttet gullbarrer som en fastlagt vektenhet.
Mynt ble introdusert i Lydia 700-650 f.Kr., preget i elektrum (legering av gull og sølv) og regnet som verdens første penger i moderne forstand.[19][20] I 590-årene f.Kr. var Aegina, en øy utenfor Athen, først ute med å prege mynt; deres sølvmynter med relieff av en skilpadde var i omløp i flere århundrer.[21] I Etymologicum Magnum skrevet i Byzants på 1100-/1200-tallet står det under overskriften οβελίσκος («obelisker»), sitert etter eldre kilder, at Feidon av Argos (antikkens Hellas på 600-tallet f.Kr.) var den første som preget mynt på Aegina; og at han droppet «obelisker» (dvs. spyd) til fordel for mynt. Og fordi obeliskene den gang fylte en hånd, og en «hånd» på gresk het δράκα («draka»), fikk gresk mynt navnet «drakme». Det finnes ulike versjoner av hva Feidon foretok seg; med under utgravninger av gudinnen Heras helligdom i Argos er det funnet store mengder bronsepinner, tolket som de omtalte «obeliskene».[22] Aristoteles hevdet at Feidon skjenket slike til Heras helligdom; men om Feidon ga dem som et forsøk på å standardisere vekten for valuta som ikke var i preget mynt - eller om han rett og slett ga dem til gudinnen som en gammeldags verdi på vei til å erstattes av mynter - er uvisst. Noen få mynter av jern er funnet, preget blant annet i Argos, på samme tid som de første sølvmyntene kom i omløp.[23]
Mynter av metall åpnet for manipulering, som å klippe av dem, eller endre legeringen; Harald Hardråde stod som norsk konge (1045–1066) bak Norges første inflasjon. Mens sølvinnholdet i en norsk penning tidligere var bortimot 90 %, var det etter 1055 redusert til under 30 %.[24] Det var også et problem at mynter av gull, sølv og kobber kom i omløp i Europa. Engelske og spanske handelsfolk foretrakk gullmynter framfor sølvmynter, slik at verdien på engelske gullmynter steg mot engelsk sølvmynter på 1670- og 1680-tallet.
Kinas beslutning om å basere sitt pengesystem på sølv fikk enorme ringvirkninger. Kina gikk tom for sølv, og måtte åpne for utenlandshandel for å bytte til seg mer, fra 1500-tallet også fra Vesten; sølv fra den nye verdens gruver flommet inn i Kina via Europa og Filippinene. Som verdens den gang største og mest produktive økonomi satte Kina fart på verdenshandelen, basert på Amerikas sølvforekomster. Dermed så Spania muligheten for å bli en stormakt.[25] Storbritannia ble gradvis tømt for sølv som betaling for kinesiske varer som te, silke og porselen, for Storbritannia hadde mistet sine amerikanske kolonier og dermed også sølvet derfra. I 1800 importerte Storbritannia mer enn 20 millioner pund kinesisk te som måtte betales i sølv. Eneste mulighet for å gjøre opp, var å betale Kina med opium, for det ble fremstilt i India som var britisk koloni. Dette var årsaken til opiumkrigene mellom Storbritannia og Kina utover 1800-tallet.[26]
Internasjonal handel
[rediger | rediger kilde]
Internasjonal handel er bytte av varer og tjenester på tvers av nasjonale grenser. I de fleste land representerer handel en betydelig del av bruttonasjonalinntekten (BNI per innbygger). Mens internasjonal handel har vært tilstede gjennom det meste av historien, se artiklene Silkeveien og Ravveien, er dens økonomiske, sosiale og politiske betydning vært økende i de siste århundrene, hovedsakelig grunnet industrialisering, avansert transportteknologi, globalisering, multinasjonale selskaper og outsourcing.
Empiriske bevis på handelens suksess kan bli sett i kontrasten mellom land som Sør-Korea som adopterte en politikk av eksportorientert industrialisering, og India som historisk hadde langt mer lukket politikk, men så nå går i retning av å åpne opp sin økonomi. Sør-Korea har gjort det langt bedre i henhold til økonomiske kriterier enn India i løpet av de siste femti årene, skjønt dets suksess har også mye å gjøre med effektive statsinstitusjoner.
En forskjell mellom nasjonal og internasjonal handel er at produksjonsfaktorer som kapital og arbeidskraft er vanligvis langt mer mobilt innenfor et land enn på tvers av landene. Således er internasjonal handel hovedsakelig begrenset til handel med varer og tjenester, og bare i mindre grad i å handle med kapital, varer eller andre produksjonsfaktorer.
Frihandel
[rediger | rediger kilde]- Se hovedartikkel, Frihandel
Frihandel er en handelspolitikk som tillater handlende å handle på tvers av nasjonale grenser uten inngripen fra de respektive myndigheter, slik som tollrestriksjoner og annet regelverk. Ifølge lov om komparativ nytte innebærer frihandel fordeler for handelspartnere.
Priser avspeiler etterspørsel og behov, og ved frihandel fastsettes prisene uten fare for proteksjonistiske statlige prisjusteringer som «pristak» eller begrensning på varetilgang. Statlig innblanding kan både øke og minske prisen på varer og tjenester for både forbruker og produsent.
Priser kan reguleres av offentlige subsidier, skatter og tollavgifter, handelsbarrierer som importbegrensning, og handelsavtaler med North American Free Trade Agreement (NAFTA) og Central America Free Trade Agreement (CAFTA), som til tross for sine formelle titler ikke står for frihandel, samt enhver form for statlig innblanding i markedet som resulterer i kunstige priser.
Frihandel innebærer:
- Handel med varer uten skatter og handelsbarrierer eller andre hindringer som begrenser, inkludert subsidier
- Fravær av forstyrrelser som skatter, subsidier, reguleringer eller lover som gir enkelte firmaer, produsenter eller andre faktorer særskilte fordeler.
- Fri tilgang til markeder.
- Fri tilgang til markedsinformasjon.
- Umuliggjøring av at enkelte firmaer kan forstyrre markedet ved at myndighetene gir makt i form av monopol eller oligopol.
- Fri bevegelse av arbeidskraft mellom og innenfor nasjoner.
- Fri bevegelse av kapital mellom og innenfor nasjoner.
Proteksjonisme
[rediger | rediger kilde]- Se hovedartikkel, Proteksjonisme
Proteksjonisme er en økonomisk politikk som har til hensikt å begrense handelen mellom bestemte stater ved metoder som toll på importerte varer, restriktive importkvoter, og en rekke andre reguleringer fra myndighetene som er formet for tillate «rettferdig» konkurranse mellom importerte varer og varer som blir produsert innenlands.
Proteksjonisme står i motsetning til frihandel hvor myndighetene ikke oppretter barrierer eller forsøke å begrense importen av utenlandske varer. Grunnen til at en nasjon innfører proteksjonisme på alle eller bestemte varer er å beskyte egen industri, slik USA forsøkte å gjøre i forhold til sin bilindustri.[27][28] Problemet med proteksjonisme er at når andre stater blir stengt ute fra en nasjons marked kan de reagere ved å stenge denne nasjonen ute fra sine markeder, noe som igjen kan skade industrien til den respektive landet som først innførte proteksjonisme.
I nyere år har proteksjonisme blitt bortimot likestilt med anti-globalisme. Begrepet benyttes hovedsakelig innenfor en kontekst hvor proteksjonisme viser til politikk som beskytter forretning, industri og arbeidere innenfor et land ved begrense eller regulere handel med andre nasjoner.
Rettferdig handel
[rediger | rediger kilde]- Se hovedartikkel, Rettferdig handel
Rettferdig handel er en bevegelse som krever at produsenten av en vare må sikre et minstemål av rettigheter for arbeidstakere, for deres miljø og sosiale standarder i produksjonen av varen, særskilt de som eksporteres fra u-land og til i-land. Grunnen er at rettighetene til arbeidstakere i mange utviklingsland og den tredje verden ikke blir ivaretatt av deres respektive lands myndigheter.
De firmaene som kan smykke seg med betegnelsen at de driver rettferdig handel inngår at de frivillig tilslutter seg de forpliktelser som hever levestandarden til sine arbeidstakere selv om deres myndigheter ikke krever det av dem. Hva som er rettferdig handel, varierer mye, og kan strekke seg fra felles forbud mot varer som er produsert under slavelignende arbeid, eller barnearbeid, og til minimal prisstøtte som kaffeimporten på 1980-tallet. En del frivillige organisasjoner spiller også en rolle i å fremme rettferdige handelsstandarder ved å uavhengig overvåkning i overensstemmelse med kravene til merkelappen «rettferdig handel».
Handelstyper
[rediger | rediger kilde]Gatehandel/Torghandel
[rediger | rediger kilde]Handel på offentlig sted som på gaten, kalles gatehandel.[29]
Handel ved Youngstorget basar (1890-1900).
Gatehandel ved Muren, Bergen (1955).
Dagligvarehandel
[rediger | rediger kilde]Dagligvarehandel er butikker som fører et utvalg av produkter til husholdninger med hovedvekt på matvarer. Disse er i dag av en viss størrelse, plassert så de er tilgjengelige med bil. For femti år siden var det vanligere å bære varene hjem, og et betydelig antall butikker var lokalisert i mindre bebyggelser og boligområder. Bilismens utbredelse skjøt fart etter rasjoneringens opphevelse i 1960,[30] og gradvis endret dette folks innkjøpsvaner.
Manufakturhandel
[rediger | rediger kilde]Manufakturhandel er omsetning av klær. Kles- og skobutikker er vanligvis å finne i kjøpesentra og travle gater.
Byggevare- og møbelhandel
[rediger | rediger kilde]Levering av byggevarer, møbler, innredningsprodukter og andre brukerprodukter skjer på tilsvarende måte fra forskjellige typer bransjebutikker. Disse er ikke nødvendigvis sterkt avhengige av sentral beliggenhet eller lett tilgjengelighet fordi kundene i større grad beveger seg ved slike kjøp. Likevel er det tendenser til at kjøpesentra også får en økende betydning for slike produkter.
Jernvarehandel
[rediger | rediger kilde]Jernvarehandel leverer verktøy og andre jernvarer til både privatkunder og næringslivskunder. Jernvarebutikker dekker vanligvis et større geografisk område avhengig av hva kundene finner akseptabelt i forhold til de forskjellige produktene de skal kjøpe.
Industrivarehandel
[rediger | rediger kilde]Handel med industrivarer omfatter alle typer produkter som industri og eventuelt andre næringsbedrifter trenger. I tillegg til anleggs- og maskinprodukter kan det gjelde kontorprodukter og andre innretninger. Handel med industrivarer og andre bedriftsmarkedsprodukter skjer på mange måter avhengig av produkttypen.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ kjøp, ordbøkene.no
- ↑ Håkon Gundersen: «Hardangersaltet, vårt eget Maldonsalt», Morgenbladet 24. november 2017
- ↑ Ordinary Lives in Extraordinary Times (s. 19), Nationalmuseet
- ↑ Lov av 1926 om porthandel, regjeringen.no
- ↑ WTO, World Trade Organization
- ↑ Adam Smith: An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations, 1776.
- ↑ Frans-Arne H. Stylegar: «Romertids pottemakeri», 18. november 2004
- ↑ Mauss, Marcel (1922): The Gift: The Form and Reason for Exchange in Archaic Societies, ss. 36–37.
- ↑ Cheal, David J (1988): The Gift Economy. New York: Routledge. ISBN 0415006414. ss. 1–19.
- ↑ Kranton, R.: «Reciprocal exchange: a self-sustaining system» i: American Economic Review, V. 86 (1996), utgave 4 (september), s. 830-851
- ↑ Graeber, David (2001): Toward an Anthropological Theory of Value, ss. 153-154.
- ↑ Dr. Sasha Galbraith: «30 pigs for a bride», 14. juli 2011, huffpost.com
- ↑ Is There Slavery In Your Chocolate?, 19. april 2010
- ↑ Johannes Nørregaard Frandsen: «Det stemmer på øret», Kristeligt Dagblad 16. mai 2008
- ↑ «Ørtug», ordnet.dk
- ↑ Sheila C. Dow (2005): «Axioms and Babylonian thought: a reply» i: Journal of Post Keynesian Economics 27 (3), s. 385-391.
- ↑ The Reforms of Urukagina Arkivert 9. august 2011 hos Wayback Machine.. History-world.org.
- ↑ Charles F. Horne (1915): «The Code of Hammurabi : Introduction» Arkivert 8. september 2007 hos Wayback Machine.. Yale University.
- ↑ Russell A. Augustin: Firsto ancient coins: Aegina's sea turtle, 16. november 2022
- ↑ Goldsborough, Reid: «World's First Coin»
- ↑ Michael Grant (1914–2004): The rise of the Greeks, forlaget Charles Scribner's sons, New York 1987, ISBN 0684185369 (s. 71)
- ↑ Athanassios K. Boudalis: How we learned about the iron obols, 16. juli 2014
- ↑ Iron money, myntvesen på Peloponnes
- ↑ Claus Krag: Norges historie fram til 1319, Universitetsforlaget, ISBN 82-00-12938-1 (s. 112)
- ↑ Robert B. Marks: The origins of the modern world (s. 80), Rowman and Littlefield, ISBN 0-7425-1754-3
- ↑ Robert B. Marks: The origins of the modern world (s. 115)
- ↑ «EU threatens legal action over American car industry bail-out», The Guardian.uk 3. februar 2009
- ↑ Protectionism in the American Automotive Industry Arkivert 13. januar 2012 hos Wayback Machine., Academon.com 2003 (sammendrag)
- ↑ #SNLgatehandel
- ↑ Bilen som allemannseie, Statistisk sentralbyrå 4. august 1999
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Stig Arild Pettersen (14. februar 2009). «Gatehandel». snl.no. Besøkt 5. august 2017.
