Fossumstrøkets festning – Store norske leksikon

Fossum brogalleri er ett av fire anlegg som utgjorde Fossumstrøket festning. Her er galleriet – som ligger i fjellet innenfor de små gluggene som skimtes i fjellsiden midt i bildet – fotografert fra sørøst. Sørøst er også den retningen man forventet at angriperne (les: svenskene) skulle komme fra da anlegget ble bygd. Det kom til kraftige kamper ved Fossum brogalleri i april 1940. Okkupasjonsmakten angrep imidlertid ikke fra øst. De tyske troppene var allerede i Norge og angrep derfor fra vest, og det var ikke galleriet var bygd for. Brua t.v. i bildet er gamle Fossum bru.

Fossum brogalleri.

Av Espen Marthinsen/Forsvarsbygg.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Kart som viser Fossumstrøket festning.

Fossumstrøket festning.

Av Kartverket/Geovekst/Forsvarsbygg/Hammer.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Fossumstrøkets festning er et tidligere festningsanlegg i Østfold. Den bestod av flere enkeltanlegg og ble bygd spesielt til forsvar mot øst. Hovedoppgaven var å sperre de såkalte Glomma-overgangene mellom Eidsberg og Øyeren. Fossumstrøket var planlagt som en manøverfestning til støtte for det mobile forsvaret av Glommalinjen. Festningen opererte i tilknytning til Sarpsborg-avsnittet og Oslofjord festning.

Faktaboks

Også kjent som: Fossumstrøket festning og Fossumavnittets befestninger, eventuelt også Fossumavnittets festning.

Etableringen

Etableringen av Fossumstrøket festning ble vedtatt i 1909. Festningen besto av de større fortene Høytorp (Mysen i tidligere Eidsberg kommune) og Trøgstad, begge med garnison, samt de mindre «brogalleriene» Fossum (ved gamle Fossum bru) og Langenes, begge på vestsiden av Glomma i tidligere Spydeberg kommune. Muligens kan også de forberedte feltstillingene på Gråkollbatteriet (også Spydeberg) regnes til Fossumstrøket. Ytterligere et anlegg på Torkildsrudåsen mellom Mysen og Askim var foreslått, men dette ble aldri bygd.

Andre verdenskrig

Som enhet var Fossumstrøket stilt i reserve før utbruddet av andre verdenskrig, og festningen var generelt ikke forberedt på krigføring. Likevel kom flere av enkeltanleggene i kamp mot okkupasjonsmakten i aprildagene 1940. Dette var mulig blant annet fordi Høytorp og Trøgstad allerede hadde en viss bemanning ved krigsutbruddet, hvilket gjorde at noen av fortenes gamle 12 cm-kanoner raskt kunne gjøres operative og dermed brukes i skarp strid.

Også ved Fossum brogalleri var det kamper. Her kom tyskerne fra vest, mens anlegget var bygd for å avverge/forsinke angrep fra øst. Etter hard strid måtte nordmennene overgi seg, blant annet på grunn av mangel på dekningsavdelinger.

Da okkupasjonsmakten etter hvert fikk kontroll i området, overtok den alle anleggene i Fossumstrøket festning. Høytorp og Trøgstad ble tatt i bruk som garnison for tyske styrker. Skytset ble fjernet og gjenbrukt annet steds, og stridsanleggene ikke gjenreist.

Kulturminner

Høytorp fort og begge brogalleriene ble i 2004 fredet av Riksantikvaren på grunn av anleggenes store militærhistoriske betydning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norske festninger og militæranlegg

Erlend Hammer