Barnet

Fra 1100- til 1700-tallet var Hendon en del av Westminster Abbeys jordegods. Anleggelsen av jernbane med stasjon i 1868 åpnet området for forstadsutvikling. Hendon fikk snart en klar sosial lagdeling, med rekkehusbebyggelse for arbeiderklassen omkring stasjonen og villabebyggelse på høydedraget mot nord. I 1923 ble undergrunnsbanen Northern Line forlenget til Edgware, og samtidig anlegg av store gjennomfartsveier nord-sør og øst-vest gjorde Hendon til et trafikknutepunkt i nordlige London. En del av den opprinnelige rekkehusbebyggelsen ble sanert på 1950- og 1960-tallet. Boligene har moderat standard omkring motorveikrysset ved stasjonen Brent Cross, og mer fasjonable strøk oppover mot Holders Hill.

Royal Air Force Museum ligger på den tidligere militære flystasjonen Hendon Aerodrom. Lokalmuseum finnes i Church Farm, med blant annet en gårdsbygning fra 1660. Middlesex University ble etablert i 1878.

Før Hendon ble innlemmet i Barnet og Stor-London i 1965, var Hendon en bydelskommune i det historiske grevskapet Middlesex.

Finchley omfatter områdene East Finchley, Finchley Central (Church End) og North Finchley. Finchley er tilknyttet undergrunnsnettet med flere stasjoner på Northern Line.

Finchley har tradisjonelt hatt en overveiende hvit, velstående og politisk konservativ befolkning, men er blitt mer kulturelt sammensatt i senere år. Jødedom er den største minoritetsreligionen, og det finnes mange synagoger. Finchley var representert i parlamentet av Margaret Thatcher fra 1959 til 1990.

Landsbyen Finchley og kirken St. Mary-at-Finchley ble bygd på 1100-tallet. Et stykke øst for landsbyen – i dagens East Finchley – var det fra omkring 1350 et mye brukt skysskifte, og etter hvert forskjøv tyngdepunktet i bosetningen seg dit. Jordbruket i området spesialiserte seg på å levere meieriprodukter og høy til London. I første halvdel av 1800-tallet ble det anlagt veier nordover fra London, og ny lokal forretningsdrift oppstod i North Finchley.

Området fikk forstadsbane i 1860-årene, og tidlig på 1900-tallet ble et elektrisk sporvognsnett etablert. Ringveien North Circular Road (A406) ble anlagt på 1920-tallet. Den mest markante forstadsutviklingen skjedde i mellomkrigsårene, og området ble nærmest fullt utbygd i løpet av 1930-tallet. Etter andre verdenskrig er deler av den opprinnelige bebyggelsen endret gjennom offentlige byfornyelsesprogrammer.

Edgware er et forstadsområde i Barnet som også strekker inn i nabobydelen Harrow. Området har en etnisk sammensatt befolkning med en stor jødisk minoritet, samt hinduer og muslimer av indisk opprinnelse. Bebyggelsen er i hovedsak fra etter 1920. Kirken St. Margaret skriver seg opprinnelig fra middelalderen, men er blitt sterkt ombygd.

Edgware Road fører fra Marble Arch i nordvestlig retning, og markerer begynnelsen til den gamle romerske hærvei Watling Street, som forbandt London med vestkysten av England. Watling Street danner grense mellom bydelene Barnet mot øst og Harrow i vest.

Edgware nevnes første gang i kilder fra 900-tallet («Aegces wer»). På 1700-tallet ble Edgware et viktig skysskifte, og fikk vertshus og markeder til å betjene de veifarende. Forstadsbanen åpnet i 1867, men førte i første omgang ikke til noen utvikling på grunn av avstanden til London. Det var først med forlengelsen av undergrunnsbanen til Edgware i 1924 at man begynte en rask oppdeling av tidligere landbruksområder til boligtomter. Store veiprosjekter (M1 og A41) har medført at mye av den eldre bebyggelsen er forsvunnet.

Popsangeren Georg Michael i Wham! kom fra Edgware.

• London
• Londons historie
• Englands historie
• Storbritannias geografi
• England – lokale myndigheter