vagusnerven – den tiende hjernenerven

Hjernenerver. Den tiende hjernenerve, nervus vagus, og dens forgreninger

Hjernenerver.

Av KF/Store medisinske leksikon ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Hjernenerver. Menneskehjernen sett nedenfra, med avskårne hjernenerver.

Hjernenerver.

Av Enciclopedia Catalana/Store norske leksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Vagusnerven er den tiende hjernenerven. Nerven er av betydning for hele kroppen, forsyner livsviktige organer og formidler viktige reflekser som for eksempel svelging, brekninger og hoste.

Faktaboks

Uttale: vagusnerven
Etymologi: av latin vagire, ‘flakke omkring’
Også kjent som: nervus vagus, den tiende hjernenerven, den vidvankende nerve, innvollsnerven

Vagusnerven er kanskje den viktigste hjernenerven, og har et videre forløp enn de andre. Den inneholder sensoriske nervefibre som bringer sanseinformasjon fra innvollene til hjernen. Den inneholder også stimulerende (motoriske, parasympatiske) nervefibre fra hjernen til hodet og halsen, hjertet, lungene og organer i bukhulen.

Funksjon

Vagusnerven er hovednerven i den parasympatiske delen av det autonome nervesystemet. Den leder også motoriske signaler til muskler, sekretoriske signaler til kjertler og sanseinformasjon til hjernen, og er dermed en «blandet» nerve. Nervus vagus forsyner de fleste innvollsorganene og til dels musklene i strupehodet.

Irritasjon av vagusnerven utløser reflekser som hoste og brekninger. I tillegg kan irritasjon av nerven påvirke blodtrykk og puls (se vasovagal synkope), samt bevegelser og utskillelse i fordøyelsekanalen og luftveiene.

Undersøkelse

Vagusnerven undersøkes gjerne sammen med niende hjernenerve (nervus glossopharyngeus). Man observerer om pasienten har talebesvær, svelgebesvær eller heshet. Man undersøker også om ganeseilet kan løftes normalt (musculus levator veli palatini). Ved ensidig lammelse (parese) vil dette heves dårligere på den siden som er skadet når pasienten gaper og sier «A».

Et utfall av vagusnerven vil kunne føre til sympatisk dominans, med økt puls, nedsatt utskillelse og bevegelse (peristaltikk) i mage og tarm, utvidelse av bronkiene og mindre sekresjon av slim i luftveiene. En irritasjon av vagusnerven vil kunne føre til parasympatisk dominans, med omvendt effekt.

Anatomi

Forløp i hode og hals

Vagusnerven (nervus vagus) springer ut fra den bakre delen av forlengede marg i hjernestammen. Den forlater skallehulen sammen med de store venene og nervus accessorius (ellevte hjernenerve) samt nervus glossopharyngeus (niende hjernenerve) gjennom et hull i bakre skallegrop (foramen jugulare). Her ligger nervens første ganglion (ganglion superius).

Utenfor hodeskallen legger nerven seg foran den indre halsvenen (vena jugularis interna). Her går den over i det avlange, andre ganglion (ganglion inferius). Den parede vagusnerven følger de store karstammene nedover på halsen, men har også forgreninger i nakkeområdet.

Forløp i brysthulen

I brystdelen går vagusnerven på hver side av spiserøret og avgir forgreninger til lungene og hjertet, hvor den danner et flettverk (plexus cardiacus). Også rundt spiserøret danner den flettverk (plexus oesophageus) som forener de to sidene, slik at det her oppstår en «fremre» og en «bakre» vagus.

I overgangen mellom hals- og brystdelen avgir vagusnerveparet hver en sidegren, nervus laryngeus recurrens. På høyre side slynger den seg rundt arteria subclavia, på venstre side rundt aortabuen (arcus aortae). Den høyre og venstre grenen går så tilbake til strupehodet (derav navnet). De forsyner strupehodemusklene med motoriske fibre og slimhinnen nedenfor stemmebåndene med sensoriske fibre.

Forløp i bukhulen

En bunt nervefibre går gjennom mellomgulvet sammen med spiserøret og danner et stort flettverk på for- og baksiden av magesekken (plexus gastricus). Derfra går også forgreninger til de andre organene i bukhulen, slik som leveren, milten, galleblæren, bukspyttkjertelen, tynntarmen og størstedelen av tykktarmen.

Fosterutvikling

Embryonalt har nerven sin opprinnelse i fjerde til sjette gjellebue.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Hjernenerver

Per Holck

Professor em. i anatomi, Dr.med., Universitetet i Oslo