vinkel

Norsk

Wikipedia

Substantiv

vinkel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (geometri) Figur som formes av at to stråler springer ut fra et felles punkt.

Avledede termer

• rettvinklet
• toppvinkel
• vinkelskriver

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein vinkel	vinkelen	vinklar	vinklane	(nynorsk)
vinkel	vinkelen	vinkler	vinklene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Geometrisk figur

dansk: vinkel da(da) engelsk: angle en(en) esperanto: angulo eo(eo) finsk: kulma fi(fi) fransk: angle fr(fr) m islandsk: horn is(is) n italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: hoek nl(nl) m polsk: kąt pl(pl) m portugisisk: ângulo pt(pt) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: ángulo es(es) m svensk: vinkel sv(sv) tysk: Winkel de(de) m

---

Dansk

Substantiv

vinkel

1. (geometri) vinkel

---

Svensk

Substantiv

vinkel

1. (geometri) vinkel