close
Hopp til innhold

Anguilla

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anguilla
Anguilla

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Anguilla

HovedstadThe Valley
TidssoneUTC−4
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 226
102 km²
0 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 220
12 800 (2002)
Bef.tetthet125,49 innb./km²
StyreformBritisk oversjøisk territorium
GuvernørChristina Scott
StatsministerHubert Hughes
Offisielt språkEngelsk
Avhengig avStorbritannia
ValutaØstkaribisk dollar (XCD)
Nasjonalsang«God Save the Queen»
God Bless Anguilla
ISO 3166-kodeAI
Toppnivådomene.ai
Landskode for telefon+1264
Anguilla på Commons
For fiskeslekten Anguilla, se: Ålefamilien

Anguilla er ei øy i Karibia og et britisk territorium, beliggende øst for De britiske Jomfruøyer og nord for St. Martin. Hovedstaden heter The Valley. Øya har et areal på 102 km² og 12 800 innbyggere (2002). Anguilla er den nordligste av Leewardøyene i De små Antiller og var tidligere en del av De britiske Leewardøyene. FN regner Anguilla som et ikke-selvstyrt område, men det er ikke gitt at befolkningen ønsker selvstendighet.

Anguilla ble først befolket av indianere fra Syd-Amerika. De tidligste spor etter mennesker skriver seg fra omkring 1300 f.Kr., og spor av fast bosetning fra omkring 600 e.Kr. Det er usikkert når øya ble oppdaget av europeere. Noen kilder hevder at Columbus så øya i 1493, mens andre mener at den først ble oppdaget av franskmenn i 1564 eller 1565. Navnet Anguilla er ordet for ål på flere romanske språk, antagelig valgt på grunn av øyas langstrakte, åleliknende form.

Anguilla ble først kolonisert av engelske innvandrere fra St. Kitts omkring 1650. Frankrike overtok øya i 1666, men avsto den igjen til England året etter ved freden i Breda.

I tillegg til øya Anguilla omfatter territoriet også øyene Dog, Prickly Pear Cays, Scrub, Sombrero og flere mindre øyer.

Avkolonisering

[rediger | rediger kilde]

Anguilla står på FNs liste over ikke-selvstyrte områder.[1]

FNs spesialkomité for avkolonisering overvåker implementeringen av Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk og følger den politiske utviklingen i Anguilla. Storbritannia er som administrasjonsmakt forpliktet til å rapportere til avkoloniseringskomiteen. Storbritannia argumenterte i 2012 for at FNs spesialkomité for avkolonisering ikke lenger fylte noen relevant rolle for de britiske oversjøiske territoriene, som den britiske regjeringen viser til har indre selvstyre og burde vært fjernet fra listen over ikke-selvstyrte områder. Samtidig anerkjente Storbritannia territorienes rett til selv å bestemme sin framtid.[2] Regjeringssjefene i de britiske oversjøiske territoriene ble i desember 2012 enige om en felleserklæring som ba avkoloniseringskomiteen stryke de territoriene som ønsket det av listen over ikke-selvstyrte områder.[3]

Generalsekretær Ban Ki-moon bekreftet i august 2013 FNs forpliktelse til arbeidet med å få slutt på kolonialisme og tok til orde for uavhengighet for de gjenværende ikke-selvstyrte områdene. Samtidig anerkjente han at folket i de ikke-selvstyrte områdene ikke nødvendigvis ønsker uavhengighet, men la vekt på at de må få et valg.[4] FN anser retten til selvstyre folket i et område som Anguilla har for å være oppfylt dersom folket fritt kan velge mellom tre alternativer: 1) bli en selvstendig stat, 2) bli en assosiert stat i tilknytning til en annen uavhengig stat, eller 3) bli helt integrert i en annen uavhengig stat.[5]

Økonomi

[rediger | rediger kilde]

Økonomien, og særlig turistsektoren, ble rammet sent i 1995[6] av konsekvensene av orkanen Luis[7] i september.[8] Hotellene ble spesielt hardt rammet, men gjenoppbyggingen skjedde året etter. Et nytt økonomisk tilbakeslag fulgte etter orkanen Lenny i 2000. Før den globale krisen i 2008 viste Anguillas økonomi sterk vekst, spesielt turistsektoren, som stimulerte nye store prosjekter i samarbeid med multinasjonale selskaper. Turistnæringen i Anguilla fikk et betydelig oppsving da øya ble valgt til vertsland for World Travel Awards-seremonien i desember 2014. Prisutdelingen, kjent som «turismens Oscar», fant sted på hotellet CuisinArt Resort and Spa, og programleder var Vivica A. Fox. Anguilla ble anerkjent som en ledende verdensdestinasjon for luksusøyer blant en kortliste med toppkandidater som Saint-Barthélemy, Maldivene og Mauritius. Økonomien, inkludert turistsektoren, opplevde sitt største tilbakeslag sent i 2017 som følge av orkanen Irma i september, som var den sterkeste orkanen som har rammet øya, og forårsaket betydelige materielle skader på 320 millioner dollar. Store deler av infrastrukturen ble skadet, men ble gjenoppbygd i 2018/19, og økonomien begynte å hente seg inn i 2019. Likevel førte starten på COVID-19-pandemien i 2020/21 til en ny økonomisk nedgang.

Anguillas finansielle system omfatter syv banker, to finansselskaper, mer enn 40 forvaltningsselskaper, over 50 forsikringsselskaper, 12 meglere, mer enn 250 formidlere, over 50 andelsfond og åtte trustselskaper.

Anguilla har blitt et populært skatteparadis, siden det ikke er skatt på kapitalgevinst, arveavgift, inntektsskatt, salgsavgift eller selskapsskatt. I april 2011, da man sto overfor et økende budsjettunderskudd, innførte man en 3% «midlertidig stabiliseringsavgift», den første formen for inntektsskatt i Anguilla. I Anguilla gjelder det også en eiendomsskatt på 0,75%.

Anguilla er ett av verdens ledende finanssentre. Som et britisk oversjøisk territorium kan Anguilla tilby særlig fordelaktige vilkår for internasjonale selskaper og kapitaleiere. En av de siste nyvinningene er det nettbaserte registreringssystemet for foretak i Anguilla (ACORN), som muliggjør raskest mulig registrering og innsending av selskapsdokumenter. ACORN fungerer som et fullt digitalt selskapsregister for Anguilla.[9]

Anguilla har som mål å få 15% av sin energi[10][11] fra solenergi for å redusere avhengigheten av kostbar importert diesel. Kunnskapsnettverket for klima og utvikling hjelper regjeringen med å samle nødvendig informasjon for å endre territoriets lovgivning slik at fornybare energikilder kan integreres i energisystemet. Barbados har også gjort betydelige fremskritt i overgangen til fornybar energi, men mange andre små øystater som utvikler seg er fortsatt i de tidlige fasene av planleggingen for å integrere fornybar energi i sine energisystemer. «For en liten øy har vi kommet veldig langt,» sa Beth Barry, koordinator for Anguillas kontor for fornybar energi. «Vi har en energipolitikk og et utkast til klimapolitikk, og vi har i flere år fokusert på bærekraftig energiforsyning. Som følge av dette har vi mye informasjon å dele med andre øyer».

I følge en Bloomberg‑rapport, på grunn av den raske veksten i interessen for kunstig intelligens, skulle Anguilla i 2023 dra nytte av en kraftig økning i etterspørselen etter nettadresser som ender med landets toppnivådomene .ai. Det totale antallet .ai‑registreringer hadde allerede doblet seg i 2022, og ifølge Vince Kait, som administrerer toppnivådomenet, ville Anguilla få opptil 30 millioner US‑dollar i registreringsavgifter for domener i 2023.[12] Per 2024 rapporterte regjeringen 105,5 millioner østkaribiske dollar (39 mill. US‑dollar), noe som utgjorde omtrent en fjerdedel av regjeringens totale inntekter for året, og man forventer at dette beløpet vil øke med ytterligere 25% neste år.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 0,20 mrd US$ 2006, UN Statistics
BNP (vekst) (Verdensbanken) 0,1 % 2006, UNDP Database
Industriproduksjon 10,0 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser 22,0 % 2006, UN Statistics
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet 8,0 % 2002, UN Statistics
Handelsbalanse −0,1 mrd US$ 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse
Utviklingshjelp mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 13.703 US$ 2005, UN Statistics

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «Non-Self-Governing Territories». De forente nasjoner. Besøkt 18. september 2013.
  2. ↑ «Special Committee on Decolonization 'No Longer Relevant' to Overseas Territories of United Kingdom, Fourth Committee Told». FNs generalforsamling. 11. oktober 2012. Besøkt 14. september 2013.
  3. ↑ «Overseas Territories reaffirm self determination and call for de-listing from Decolonization Committee». MercoPress. 7. desember 2012. Besøkt 14. september 2013.
  4. ↑ «UN reasserts push to end colonialism». SBS Radio. 26. august 2013. Besøkt 14. september 2013.
  5. ↑ «Principles which should guide Members in determining whether or not an obligation exists to transmit the information called for under Article 73 e of the Charter». Refworld, UNHCR. 15. desember 1960. Besøkt 14. september 2013.
  6. ↑ «Tourism Statistics Summary - Updated March 2018» (PDF). www.gov.ai. Besøkt 14. april 2026.
  7. ↑ «Impact of Hurricane Luis on the health services of Antigua and Barbuda». pubmed.ncbi.nlm.nih.gov. Besøkt 14. april 2026.
  8. ↑ «Anguilla Economy». www.postcolonialweb.org. Besøkt 14. april 2026.
  9. ↑ «Anguilla Company Formation». astra-trust.com. Besøkt 14. april 2026.
  10. ↑ «Anguilla - Where Feeling is Believing!». www.maccaribbeanvillas.com. Besøkt 14. april 2026.
  11. ↑ «CuisinArt Golf Resort & Spa's Solar Energy Plant». www.anguilla-beaches.com. Besøkt 14. april 2026.
  12. ↑ «AI Startups Create Digital Demand for Anguilla's Website Domain Name». www.bloomberg.com. Besøkt 14. april 2026.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes en mer utfyllende artikkel om emnet på nynorsk.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anguilla&oldid=25737642»