close
Image
Magnetitt (svart) og apatitt (grønn) på mikroklin fra Holmestrand, Vestfold. Utsnitt 3x2 cm.
Magnetitt
Av .
Image
Båndet magnetitt jernmalm fra Sør-Varanger, Finmark.

Magnetitt er et mineral som består av jernoksid (Fe3O4) med 72 prosent jern. Det er svart og metallisk, tungt og sterkt magnetisk. Magnetitt krystalliserer kubisk med spinell-struktur.

Faktaboks

Også kjent som

jern(II,III)oksid, magnetjernstein

Uttale

magnetitt

Engelsk navn
magnetite
Kjemisk formel

Fe3O4 (Full formel: Fe2+Fe3+2O4)

Sammensetning
Oksidmineral
Hardhet
5½ - 6½
Massetetthet
5,18 g/cm³
Krystallsystem
kubisk (spinell-struktur)

Navnet stammer fra stedet Magnesia i Hellas. En fabel forteller at en gjeter ved navn Magnes først oppdaget mineralet der ved at sko-naglene hans hang fast i berggrunnen.

Magnetitt er en viktig jernmalm og har i Norge blitt brutt i Sør-Varanger, men også i Fosdalen, Rausand, Arendal og Oslo. Verdens største forekomster finnes i Sverige.

Egenskaper

Magnetitt er et toverdig (Fe2+) og treverdig (Fe3+) jernoksid med magnetiske egenskaper, oftest svak men iblant svært magnetisk. Magnetitt er relativt hardt (5½ – 6½), tungt med egenvekt på 5,18 g/cm³, sprø og mangler kløv. Når den sprekker er det ofte opp i oktaederform. Magnetitt er svart og opak med metallglans, og kan iblant ha blålige iridesensfarger. Streken er svart, noe som skiller den fra hematitt som har blodrød strek. Den mest karakteristiske egenskapen er at den påvirker kompassnåler som er i umiddelbar nærhet.

Magnetitt tilhører det kubiske krystallsystemet og utvikler oktaedriske krystaller, og sjeldnere dodekaedre. Mineralet opptrer som både korn, klumper og granulære masser.

Mineralet magnetitt trekker til seg jern, og om en bit får henge fritt, vil den stille seg inn i nord-sør retning. Magnetjernstein med sterk magnetisme ble på gammelnorsk kalt «leidarstein» (på engelsk loadstone eller ledstein). Den kjemiske sammensetningen av magnetitt kan variere en del, og mineralet kan inneholde en god del titan (Ti) og mindre mengder Mg, Mn og Cr.

Forekomst

Magnetitt dannes som små krystaller (aksessorisk) i magmatiske bergarter, blant annet pegmatitter, i metamorfe bergarter ved kontakt- eller regionalmetamorfose, som krystaller på sprekker og som primære anrikninger eller diagenetiske utfellinger i sedimentære lag, spesielt sandsteiner. Man kan ofte finne flotte krystallar i klorittskifer i randsonen av større dunittintrusjoner.

Bruk

Jernmalm

I større forekomster utgjør det en svært viktig jernmalm. En del av de store forekomstene er sedimentær jernbåndmalm. Verdens største forekomster finnes i Sverige (Kiruna, Gällivare og Dannemora). Kirunamalmene er magnetittmalmer som er dannet magmatisk.

Av norske jernmalmforekomster har Sør-Varanger og Fosdalen magnetittmalmer, mens Rana og Søftestad har en blanding av magnetitt og hematitt. Magnetitt finnes også på skarnforekomster ved Arendal og i Oslofeltet. Det har vært skjerping og drift i lang tid, og gjennom 500 år har det lagt igjen hundrevis av større og mindre berghaller rundt i landet som nå er grodde ned eller ofte fjernet.

Kompass

Naturlig magnetisk magnetitt har i langt tid blitt brukt til sjønavigasjon, da stavformede stuffer vil orientere seg sør-nord når det flyter på et trestykke eller lignende på en vannflate. Disse steinene ble kalt leidarstein.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Farge
Svart

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg