magnetitt

Magnetitt er et toverdig (Fe²⁺) og treverdig (Fe³⁺) jernoksid med magnetiske egenskaper, oftest svak men iblant svært magnetisk. Magnetitt er relativt hardt (5½ – 6½), tungt med egenvekt på 5,18 g/cm³, sprø og mangler kløv. Når den sprekker er det ofte opp i oktaederform. Magnetitt er svart og opak med metallglans, og kan iblant ha blålige iridesensfarger. Streken er svart, noe som skiller den fra hematitt som har blodrød strek. Den mest karakteristiske egenskapen er at den påvirker kompassnåler som er i umiddelbar nærhet.

Magnetitt tilhører det kubiske krystallsystemet og utvikler oktaedriske krystaller, og sjeldnere dodekaedre. Mineralet opptrer som både korn, klumper og granulære masser.

Mineralet magnetitt trekker til seg jern, og om en bit får henge fritt, vil den stille seg inn i nord-sør retning. Magnetjernstein med sterk magnetisme ble på gammelnorsk kalt «leidarstein» (på engelsk loadstone eller ledstein). Den kjemiske sammensetningen av magnetitt kan variere en del, og mineralet kan inneholde en god del titan (Ti) og mindre mengder Mg, Mn og Cr.

Magnetitt dannes som små krystaller (aksessorisk) i magmatiske bergarter, blant annet pegmatitter, i metamorfe bergarter ved kontakt- eller regionalmetamorfose, som krystaller på sprekker og som primære anrikninger eller diagenetiske utfellinger i sedimentære lag, spesielt sandsteiner. Man kan ofte finne flotte krystallar i klorittskifer i randsonen av større dunittintrusjoner.

• mineraler
• jernoksider

• mindat.org: Magnetite