kniv (redskap)

De eldste knivene ble laget av stein eller bein. Kunnskapen om bruk av metaller førte etter hvert til at knivbladene ble fremstilt av bronse, jern eller stål. Bladet i moderne kniver blir utført i hardt eller rustfritt stål eller av bløtt stål laminert med eggstål. Fremstilling av knivbladet kan omfatte prosesser som smiing, filing, herding, sliping og polering.

Skaftet kan være utført i stål, som en integrert del av kniven. Det kan også bestå av naturmaterialer som tre, horn, bein, lagvis med never, lær, eller av syntetiske materialer. Skaftet blir da festet til bladets forlengelse, tangen, med lim eller bolter.

Kniver med et fast håndtak plasseres gjerne i en knivslire når de ikke er i bruk. Det vanligste er knivslirer i lær, men det finnes også slirer i tre, metall, horn, never og plast. Knivsliren er gjerne utstyrt med en hempe, slik at kniven kan henge lett tilgjengelig i et belte.

De fleste kniver har fast håndtak, men lommekniver eller foldekniver har hengslede blad som kan skjules i håndtaket. Foldes sammen kan også spisekniven kalt junge. Tønnekniven har også knivbladet skjult i skaftet når den ikke brukes.

Formen på kniven varierer etter bruksområde. Fiskere kan bruke én type kniv når fisken bløgges, en annen til flekking. Storviltjegere har sine spesielle kniver, det har også soldater.

Mange forskjellige kniver brukes i forbindelse med bearbeidelse, tilvirking og fortæring av matvarer. I de fleste hjem finnes ulike kniver som forskjærkniver, stekekniver, spisekniver, smørkniver, fruktkniver med mer. Barberkniver ble laget og brukt allerede i bronsealderen.

Steder som er berømt for knivfabrikasjon fra eldre tid er Sheffield i Storbritannia, Solingen i Tyskland og Eskilstuna i Sverige. I Norge har kniver fremstilt ved småindustri på Toten vært av anerkjent kvalitet, det gjelder også kniver fra Geilo. Disse fremstilles nå fabrikkmessig både i alminnelig stål og i rustfritt stål. Flere bygder i Norge har vært kjent for å ha sterke knivtradisjoner, med knivsmeder som laget ekstra gode knivblader, for eksempel Tinn i Telemark.

Også i Norge har kniver vært i alminnelig bruk helt fra steinalderen, da de ble laget av flint og skifer. Nye materialer førte til en rekke varierende knivformer, med dolkelignende kniver og vanlige brukskniver som de mest kjente. Siden kniver var en svært vanlig handelsvare, har knivsmedkunsten utviklet seg etter de skiftende moteretninger.

I Norge har tollekniven hatt et bredt anvendelsesområde over lang tid. Formen på blad og skaft har ikke endret seg vesentlig fra yngre jernalder. I en tid da redskaper og kar for en stor del var laget av tre, ble kniven flittig brukt. Nå brukes den nok mer til å partere kjøtt og gjøre opp fisk enn til spikking og skjæring i tre.

Tradisjonelle norske kniver har en beskyttende slire, som gjerne blir laget i lær, ofte dekorert med skåret, pautet eller trykket mønster. Både slire og skaft kan ha holker av sølv. Kniver hørte til det vanlige mannsutstyret. Også bruk av tvislir er kjent, når et dobbelt sett kniver ble båret ved mer høytidelige anledninger. Det var en ære for en mann å ha godt og vakkert knivstell. Rettsdokumenter viser at kniven kunne sitte løst i sliren når menn i middelalderen eller tidlig nytid var samlet til ølgilde.

I samisk tradisjon er det gjerne brukt flere knivtyper. Den mest kjente er storkniven, som også er kjent som samekniv. Storkniven brukes til ulike formål som slakt, partering og hogging av kvist og kjerr. En duojár som jobber med horn-, bein og metallduodji lager kniver og knivslirer i samisk tradisjon.

En av våre nasjonale minoriteter, romani, er særlig kjent for sin produksjon av kniver med høy kvalitet. I dag er disse knivene ofte høyt verdsatte samleobjekter.

I folkemedisin har man brukt en kniv som har tatt liv, en såkalt skakniv, til å stoppe blod eller helbrede sår og andre sykdommer.

I moderne tid har fremstilling av kniver med tilhørende slirer blitt en populær hobby. Man bygger gjerne på lokale knivtradisjoner, som kan variere en god del fra landsdel til landsdel. Kniver av høy kvalitet har blitt et samleobjekt.

• junge
• bordkniv
• knivforbud

• Norsk Knivforening
• Brødrene Øyo

• Breivik, Thomas (1988). Den store knivboken: tolleknivens kulturhistorie, Alma Mater.
• Kostveit, Øystein (1991). Norsk knivbok: kniven i norsk folkeliv og formkultur, Universitetsforlaget.
• Moland, Knut og Øystein Køhn (1997). Norske kniver: med hovedvekt på samling av kniver fra Telemark og Aust Agder, samt bykniver og kniver fra nyere knivmakere, Friluftsinfo.
• Sandnes, Jørn (1990). Kniven, ølet og æren. Kriminalitet og samfunn i Norge på 1500- og 1600-tallet, Universitetsforlaget.
• Thoresen, Per. (1996). Kniver og knivmakere, Tapir.