jordbær

Jordbær har trekopla, rosettstilte blad . Plantane har femtalige blomar med kvite kronblad og dobbelt beger. Dei har mange pollenberarar og mange frie fruktblad, som dannar mange smånøtter. Det etande jordbæret er ein oppsvulma og saftig blomebotn, ei hjelpefrukt, der dei eigentlege fruktene, smånøttene, sit utanpå som små, grøne prikkar. Jordbær kan spreiast både vegetativt, i form av krypande, overjordiske utløparar, og seksuelt, i form av å setja frø.

Jordbær veks på den nordlege halvkula og i Andesfjella. I Noreg finst to viltveksande artar: markjordbær og nakkebær. I tillegg finst moskusjordbær, virginiajordbær, chilejordbær og hagejordbær forvilla i naturen. Hagejordbær blir dyrka over heile Noreg.

Jordbær blir dyrka for frukta, og blir mellom anna brukt til å laga syltetøy og saft. Jordbær er også populært som dessertfrukt.

Jordbær blei brukt i folkemedisinen som middel mot frostknutar, og blir nemnt i eldre legebøker som innvendig råd mot steinsmerter. Utpressa saft av markjordbær blei brukt saman med salt på gamle sår.

Fragaria x ananassa er felles namn for mange kulturformer som har oppstått ved kryssing mellom utanlandske artar. Desse kan dyrkast over nesten heile Noreg og på all slags jord, men plantane er ikkje særleg hardføre. Dei viktigaste sortane er 'Jonsok', 'Glima', 'Zefyr' og 'Honeoye' som modnar tidleg, og 'Senga Sengana', 'Korona' og 'Bounty' som modnar litt seinare. Døme på sortar som blir importerte, er 'El Santa' og 'Selva' frå mellom anna Spania og Belgia, og 'Marmolada', 'Camarosa' og 'Miranda' frå Italia.

Fragaria vesca var. semperflorens er gruppenamnet for småfrukta, velsmakande sortar. Desse sortane formeirar seg ved frø og avleggjarar, og blir dyrka i hagar som mellom anna kantplantar. Dei blømer og set frukt utover heile sumaren.

Hagejordbær inneheld cirka 69 milligram C-vitamin, 197 milligram kalium, 88 prosent vatn og 165 kilojoule tilførte energi per 100 gram etande vare.

• rosefamilien
• bær
• dessert