Bretton Woods-avtalen

Avtalen trådte i kraft 27. desember 1945 og dannet grunnlaget for faste valutakurser mellom land, et indirekte gullstandardsystem og opprettelsen av Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken. De to nevnte institusjonene begynte sin virksomhet henholdsvis mars 1947 og juni 1946.

Norge har fra starten av vært medlem av både Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken.

Avtalen forpliktet avtalepartene til å holde egne valutaer faste mot amerikanske dollar. Amerikanske dollar skulle igjen være innløselig i gull. Bretton Woods-systemet opprettholdt dermed indirekte en gullstandard. Under avtalen kunne for eksempel norske kroner veksles inn i gull ved å først veksle til amerikanske dollar.

Bretton Woods-avtalen hadde som mål å etablere et nytt og mer stabilt internasjonalt valutasystem. Det nye systemet skulle bedre tilrettelegge for jevnbyrdig verdenshandel, og i forlengelse fred, sammenlignet med valutasystemet før andre verdenskrig.

USA ønsket å videreføre de forpliktende faste kursene mellom valutaer som hadde eksistert med gullstandarden før 1914. Målet var å unngå et system hvor hvert enkelt land tillot markedet å bestemme prisen på egen valuta (flytende kurs) og slik kunne tenkes å manipulere kursen etter egne handelspolitiske interesser.

Samtidig søkte avtalen å gjøre det lettere for landene å opprettholde disse kursene enn det hadde vært i 1920- og 1930-årene, da stadige forstyrrelser i handelen gjorde dette vanskelig. For å få det til tillot avtalen koordinert justering av valutakursene via Det internasjonale pengefondet (IMF), samt at enkeltland videreførte flere av krigstidens begrensninger på handel og betalinger.

Bretton Woods la grunnlaget for svært faste valutakurser mellom medlemslandene gjennom hele perioden 1945–1971. Kursforpliktelsen ble også opprettholdt etter at USA opphevet gullinnløsningsplikten ensidig i 1971. Men fra 1973 forsøkte ikke lenger sentralbankene i de største landene å holde kursene stabile mot hverandre.

Det er bred enighet blant økonomiske historikere om at Bretton Woods-systemet bidro til den store valutastabiliteten i perioden 1945–1971 og kanskje også til fraværet av større finansielle kriser i samme periode. Muligens like viktig som selve avtalen og institusjonene den ga opphav til, ble likevel de omfattende begrensningene på handel og betalinger, som særlig de europeiske landene videreførte etter 1945.

• valuta
• flytende kurs
• gullstandard
• Det internasjonale pengefondet
• Verdensbanken