Ankara

Ankara har en del industri, særlig næringsmiddel- og tekstilindustri, begge med bakgrunn i omlandets landbruksproduksjon.

Ankara er også et transportknutepunkt. Den internasjonale lufthavnen (Esenboğa) er 28 kilometer nordøst for byen. Det er jernbanelinjer vestover til flere byer, blant annet Istanbul, og videre til Hellas og Bulgaria. Østover er det jernbanelinjer til en rekke byer og videre til Georgia og Iran (via en ferge), mens linjen til Syria lenge har vært stengt på grunn av borgerkrigen der. Det er også jernbanelinjer til flere byer nord, sør og øst for Ankara. I 2023 ble det åpnet en linje på 405 kilometer for høyhastighetstog mellom hovedstaden og byen Sivas øst for Ankara. I hovedstaden er det en undergrunnsbane.

Byen har en variert arkitektur som reflekterer ulike historiske perioder og har mange minnesmerker fra romersk og bysantinsk tid, blant annet et romersk bad og tempel, et bysantinsk citadell og kloster. Den moderne byen, med brede bulevarder og vakre parker, domineres av mausoleet til Kemal Atatürk. Av byens mer enn 50 museer kan nevnes Museet for anatoliske sivilisasjoner og Republikkmuseet samt et stort arkeologisk museum med en velkjent hettittisk samling og et etnografisk museum. De to største universitetene er Gezi-universitetet og det noe mindre Ankara-universitetet.

Ankara, antikkens Ankyra, var hovedstad for frygerne, og senere for tectosagene og den romerske provinsen Galatia. Den berømte innskriften Monumentum Ancyranum fra Augustus- og Romatempelet i Ankara skildrer keiser Augustus’ regjeringstid. Senere var Ankara en viktig bysantinsk grensefestning. Fra 1360 var Ankara en del av Det osmanske rike.

I 1919 ble byen sete for Mustafa Kemals regjering, og fra 1923 var den landets offisielle hovedstad. Folketallet, som i 1924 bare var 35 000, økte til 286 800 i 1950. Byen het Angora fram til 1930.

Norge har ambassade i Ankara.

• Tyrkia
• Tyrkias historie
• Tyrkias samtidshistorie
• Tyrkias geografi
• Økonomi og næringsliv i Tyrkia

• United Nations, Department of Economic and Social Affairs, Population Division (2018). World Urbanization Prospects : The 2018 Revision