Texas

Texas grenser mot Mexico i sørvest langs elven Rio Grande, mot New Mexico i vest; Red River danner grense mot Oklahoma og Arkansas i nordøst og Sabine River mot Louisiana i øst. Mot Mexicogolfen i sørøst finnes lagunekyst og lange sandbanker fra Galveston i nord til munningen av Rio Grande i sør. Innenfor ligger en bred kystslette, som i vest går over i et fruktbart svartjordområde; «blackland prairie». Det sentrale og vestlige Texas er et platåland på 400–700 meter over havet og er en del av Great Plains. Lengst i vest, vest for Pecos River er terrenget fjellrikt og ulendt. Her når landskapet høyest, med delstatens høyeste fjell Guadalupe Peak på 2667 meter over havet.

En rekke større elver renner gjennom Texas mot Mexicogolfen, blant annet Rio Grande, Nueces, Colorado, Brazos og Trinity. Øst-Texas er bevokst med et belte av sypresser og langnålet furu langs sandmoene ved kysten; for øvrig finnes mye løvskog, blant annet eik, hickory, platan og morbærtre. Platålandet i Vest-Texas er overveiende prærie; lengst vest busksteppe og til dels ørken. Fjellområdene har mer nedbør, og er bevokst av nåletrær, hovedsakelig furuskog i det nordvestre hjørnet.

Mexicogolfen, og enkelte år også Texas, rammes ofte av orkan. Den verste var orkanen Rita i 2005 mellom Sabine Pass, Texas, og Johnsons Bayou i Louisiana. Orkanen Harvey rammet Texas 25. august 2017, og førte til stormflo, store nedbørmengder og i etterkant den verste flommen i delstatens historie.

Området der Texas ligger i dag var opprinnelig bebodd av ulike urfolksgrupper, blant annet caddo, apache og comanche. Utover på 1800-tallet vokste befolkningen sterkt gjennom innvandring fra blant annet Tyskland, Tsjekkia, Storbritannia og andre deler av USA. Fram til den amerikanske borgerkrigen ble mange afrikanske slaver brakt til Texas, noe som bidro til at delstaten tidlig fikk en betydelig afroamerikansk befolkning.

Etter andre verdenskrig har Texas hatt en av de sterkeste befolkningsvekstene blant USAs delstater. Fra 1970-årene har innvandring fra særlig Mexico og andre latinamerikanske land bidratt til en mer sammensatt befolkning. I dag har Texas en stor spansktalende befolkning. Delstaten har også mange innbyggere med asiatisk bakgrunn.

Det store flertallet av innbyggerne bor i urbane strøk, særlig i den østlige og sentrale delen av delstaten. I de vestlige områdene bor befolkningen mer spredt. De største byene er Houston, San Antonio, Dallas, hovedstaden Austin, Fort Worth og El Paso.

Olje- og gassutvinning, industri, teknologi, finans og ulike tjenesteytende næringer spiller en sentral rolle i Texas’ økonomi. Texas er USAs største produsent av olje og gass. Gassen blir distribuert via ledningsnett til store deler av USA samt til nabolandene Canada og Mexico. Det eksporteres også betydelige mengder olje til det globale markedet.

Siden 1990-tallet har også medisinsk forskning, teknologi og andre kunnskapsbaserte næringer fått større betydning for økonomien. Flere internasjonale selskaper har hovedkontor i delstaten. NASA-anlegget Johnson Space Center i Houston er et viktig senter for amerikansk romfart. Dallas og hovedstaden Austin har utviklet seg til å bli ledende knutepunkter for teknologi og finans i regionen. I tillegg har delstaten en betydelig forsvarsindustri.

Industrien inkluderer blant annet produksjon av næringsmidler, maskiner og fly- og romfartsutstyr. Delstaten har også en omfattende petrokjemisk industri. I tillegg utvinnes det kalkstein, salt og andre mineraler. Havneområdet i Houston er et viktig knutepunkt for handel, skipsfart og transport i USA. Turisme er også en betydelig inntektskilde, særlig i de større byene, nasjonalparkene i den vestlige delen av delstaten og i kystområdene rundt Mexicogolfen.

Jordbruket foregår særlig i de sentrale og vestlige delene av delstaten. Delstaten er en av USAs største produsenter av bomull. I tillegg dyrkes det blant annet hvete og durra, ris, mais, peanøtter og ulike typer frukt og grønnsaker. Husdyrhold av særlig storfe og meieriproduksjon er også viktige deler av landbruket.

Texas har flere anerkjente universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner. Blant de største er University of Texas at Austin (grunnlagt 1883), Texas A&M University i College Station (1876) og University of Houston (1927). Universitetene er knyttet til forskning innen blant annet biomedisin, teknologi og energi.

Texas har den nest største delstatsøkonomien i USA etter California. Delstaten har over lengre tid hatt et inntektsnivå per capita som ligger noe under det nasjonale gjennomsnittet.

• Les mer om ExxonMobil, Texaco og Texas Instruments.

Da europeere kom på 1500-tallet til det vi nå kaller Texas, var området allerede bebodd av amerikanske urfolk, men ble etter hvert kolonisert fra Frankrike og Spania.

Da Mexico erklærte seg uavhengig fra Spania i 1821 ble Texas tilsluttet Mexico, som i 1824 opprettet delstaten Coahuila y Tejas («Coahuila og Texas»). Innflyttede nordamerikanere gjorde imidlertid opprør i Texasrevolusjonen i 1835–1836. Etter at deres fremste militære leder Sam Houston beseiret den meksikanske generalen Antonio López de Santa Anna, ble Texas en selvstendig republikk i 1836.

Tilslutningen til USA i 1845 førte til den meksikansk-amerikanske krigen i 1846–1848, som endte med at Mexico måtte gi opp alt land øst for Rio Grande. Under den amerikanske borgerkrigen et par tiår senere sto Texas på Sørstatenes side.

I 1901 ble det funnet store mengder olje i Spindletop-feltet nær Beaumont. Siden ble det gjort flere store oljefunn i Øst-Texas, fra 1948 også i det vestlige Texas. Oljeressursene dannet grunnlaget for statens raske industrielle og finansielle vekst på 1900-tallet, og for utviklingen av byer som Houston, Fort Worth og Dallas. Den 22. november 1963 ble president John F. Kennedy skutt og drept i den sistnevnte byen.

Texas' befolkning har økt betydelig etter 1945, og i 1990-årene passerte den New York som USAs nest mest folkerike delstat.

• USAs geografi
• USAs historie
• Mexicos historie
• Delstater i USA