close
Image
Pennesplitt i stål festet på et vanlig penneskaft i tre. Skriften i bakgrunnen er fra norskboken til Signe Mostrøm (1885-1966). Teksten er antagelig skrevet i 1897 da Signe var 12 år gammel. Det var ikke uvanlig at barn i skolen på den tiden hadde skjønnskrift av noenlunde tilsvarende kvalitet. Pennesplitten og penneskaftet er i samme stil som de som ble brukt i skolen på slutten av 1800-tallet.
Tradisjonell pennesplitt i stål festet på et vanlig penneskaft.
Lisens: CC BY SA 3.0

Pennesplitt er den delen av en dyppepenn eller en fyllepenn som berører arket når noen skriver eller tegner. Pennesplitten transporterer blekket fra skriveredskapet og ned på arket. Arket er oftest papir, men kan også for eksempel være rispapir, pergament (ark av dyreskinn) eller vellum (dyreskinn spesifikt av kalv – kalles også velin). Pennesplitter finnes i mange ulike varianter og materialer som stål, messing, gull og fjær.

Pennesplitt og penneskaft, som til sammen utgjør dyppepenn, ble gradvis innført som vanlig skriveredskap i første halvdel av 1800-tallet. Rundt 1850 tok dyppepennen over for fjærpennen i skolen.

Pennesplitter brukes fortsatt i dag til alminnelig håndskrift, kalligrafi og tegning. De som finnes på fyllepenner har vanligvis et ekstra hardt metall på tuppen for å bidra til slitestyrke. Iridium er et mye brukt metall til dette formålet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Kjartan Skogly Kversøy

Hei, jeg var litt rask i vendingen i går. Eieren av bildet av "pennesplitt laget av fjær" heter Erik Duhs Nilsen. Jeg glemte "Nilsen" - beklager. Kan du føye det til? Jeg legger til samme melding på det andre lignende bildet fra Erik Duhs Nilsen under artikkelordet "Penneskaft".

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg