hadronterapi

På 1960-tallet var det en mengde partikler man trodde var såkalte elementærpartikler. En elementærpartikkel ble opprinnelig definert som en partikkel som ikke kunne betraktes som en bunden tilstand av andre partikler. Senere viste det seg at noen av de partiklene man opprinnelig antok var elementærpartikler kunne henfalle (f.eks. frie nøytroner). Dette nødvendiggjorde en ny klassifisering. Partiklene ble så klassifisert som hadroner og leptoner. Hadroner er partikler sammen satt av kvarker og føler sterk kjernekraft. Leptoner (f.eks. elektronet) har ingen indre struktur og føler ikke sterk kjernekraft.

Hadronterapi er en type strålebehandling som bruker stråling med hadroner, særlig mot kreft. Hadronene som brukes oftest er protoner, men også nøytroner, pi-mesoner og ioner (særlig karbonioner) kan brukes.

I behandlingen utnytter man det at størstedelen av hadronenergien avsettes i et lite område der hadronene stoppes i vevet (Bragg-toppen). Man kan derved skade kreftsvulsten mye, mens det gjøres forholdsvis liten skade i det friske vevet som passeres før svulsten nås eller vevet bak svulsten.

Den desidert hyppigste form for hadronterapi er bestråling med protoner. Norge fikk protonfasiliteter i 2024. Da åpnet protonanleggene ved Oslo Universitetssykehus (Radiumhospitalet) og Haukeland Universitetssykehus i Bergen.

Den viktigste indikasjon for protonbestråling er barn med svulster i sentralnervesystemet som har risiko for spredning via ryggmargsvæsken (kraniospinal bestråling). Ved å bestråle ryggmargen bakfra beskyttes sårbare organer foran ryggsøylen. En annen viktig indikasjon er hode/hals-kreft. I hode/hals-regionen er det også en del sårbare organer.

I Norge er man foreløpig i oppstartsfasen. Det finnes svært få randomiserte studier som sammenlikner proton- og fotonbehandling, derfor forsøker man å inkludere pasienter i studier som tar sikte på å avklare den kliniske nytten av protonbehandling. Målet er at 75 % av pasientene inkluderes i kliniske studier. Samlet kapasitet for protonbestråling i Norge anslåes foreløpig til 750-900 pasienter.