Subsidens
Subsidens[a] er en betegnelse for nedadgående bevegelse av en flate, i geologi, ingeniørvitenskap og landmåling henviser nedadgående bevegelse til jordoverflaten,[1] og i meteorologi henviser det til nedsynkning av atmosfæriske luftmasser.[1]
Geologi
[rediger | rediger kilde]Subsidens er en generell betegnelse for nedadgående vertikal bevegelse av jordoverflaten, setning,[2] som kan være forårsaket av både naturlige prosesser og menneskelig aktivitet. Subsidens innebærer liten eller ingen horisontal bevegelse,[3][4] noe som skiller det fra nedadgående bevegelse.[5] Ved setning kan det oppstå strukturelle skader på bygninger og andre konstruksjoner, noe som kalles setningsskader.[2]
Prosesser som fører til innsynkning omfatter blant annet oppløsning av underliggende karbonatpreget bergarter av grunnvannet; gradvis komprimering av sedimenter; tilbaketrekking av flytende lava fra under en størknet bergskorpe; gruvedrift; pumping av underjordiske væsker, som grunnvann eller petroleum; eller vridning av jordskorpen av tektoniske krefter, det vil si forskyvende krefter på klodens overflate. Innsynkning som følge av tektonisk deformasjon av jordskorpen er kjent som tektonisk innsynkning[3] og kan skape rom for sedimenter som kan akkumuleres og til sist blir litifisert til sedimentær bergart.[4]
Grunninnsynkning er av global bekymring for geologer, geotekniske ingeniører, landmålere, ingeniører, byplanleggere, grunneiere og allmennheten generelt.[6] Pumping av grunnvann eller petroleum har ført til innsynkninger på så mye som 9 meter mange steder rundt om i verden og har påført kostnader målt i hundrevis av millioner amerikanske dollar.[7] Landinnsynkning forårsaket av grunnvannsuttak vil sannsynligvis øke i forekomst og relaterte skader, hovedsakelig på grunn av global befolkningsvekst og økonomisk vekst, som vil fortsette å drive høyere etterspørsel etter grunnvann.[8]
Meteorologi
[rediger | rediger kilde]Den vanligste årsaken til subsidens i atmosfæren er lave temperaturer. Når luften blir avkjølt får den større tetthet, blir tyngre og synker mot overflaten, på samme måte som oppvarmet luft stiger oppover. Subsidens fører vanligvis til høytrykk når luft synker mot bakken over større områder. I polare høytrykk har en nesten konstant subsidens, og det samme har en over subtropiske områder. Disse områdene med subsidens er noe av opphavet til mange av de framherskende vindsystemene i verden, som passatvindene. Subsidens på mindre skala kan gi værfenomener som tåke. En ekstrem form for subsidens er fallvind som kan gi lignende ødeleggelser som en tornado, mens en mildere form for subsidens kalles nedvind.
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 «subsidens», NAOB
- 1 2 «setningsskade», NAOB
- 1 2 Jackson, Julia A., red. (1997): «subsidence», Glossary of Geology (4. utg.). Alexandria, Virginia: American Geological Institute. ISBN 0-922152-34-9.
- 1 2 Allaby, Michael (2013): «subsidence», A Dictionary of Geology and Earth Sciences (4. utg.). Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-965306-5.
- ↑ Fleming, Robert W.; Varnes, David J. (1991): "Slope movements", The Heritage of Engineering Geology; the First Hundred Years. doi:10.1130/DNAG-CENT-v3.201. ISBN 0-8137-5303-1; s. 201–218.
- ↑ National Research Council (1991): Mitigating losses from land subsidence in the United States. National Academies Press.
- ↑ Monroe, James S. (1992): Physical geology: exploring the Earth. St. Paul: West Pub. Co. ISBN 0-314-92195-8; s. 502–503.
- ↑ Herrera-García, Gerardo; Ezquerro, Pablo; Tomás, Roberto; Béjar-Pizarro, Marta; López-Vinielles, Juan; Rossi, Mauro; Mateos, Rosa M.; Carreón-Freyre, Dora; Lambert, John; Teatini, Pietro; Cabral-Cano, Enrique; Erkens, Gilles; Galloway, Devin; Hung, Wei-Chia; Kakar, Najeebullah (januar 2021). «Mapping the global threat of land subsidence». Science. 371 (6524): 34–36. Bibcode:2021Sci...371...34H. PMID 33384368. doi:10.1126/science.abb8549.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Subsidence – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
